Salomos Ordsprog 28
1 De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.
Fugit impius, nemine persequente: iustus autem quasi leo confidens, absque terrore erit.
2 For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.
Propter peccata terræ multi principes eius: et propter hominis sapientiam, et horum scientiam quæ dicuntur, vita ducis longior erit.
3 En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.
Vir pauper calumnians pauperes, similis est imbri vehementi, in quo paratur fames.
4 De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.
Qui derelinquunt legem, laudant impium: qui custodiunt, succenduntur contra eum.
5 Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.
Viri mali non cogitant iudicium: qui autem inquirunt Dominum, animadvertunt omnia.
6 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.
Melior est pauper ambulans in simplicitate sua, quam dives in pravis itineribus.
7 Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.
Qui custodit legem, filius sapiens est: qui autem comessatores pascit, confundit patrem suum.
8 Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.
Qui coacervat divitias usuris et fœnore, liberali in pauperes congregat eas.
9 Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.
Qui declinat aures suas ne audiat legem, oratio eius erit execrabilis.
10 Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.
Qui decipit iustos in via mala, in interitu suo corruet: et simplices possidebunt bona eius.
11 En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.
Sapiens sibi videtur vir dives: pauper autem prudens scrutabitur eum.
12 Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.
In exultatione iustorum multa gloria est: regnantibus impiis ruinæ hominum.
13 Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.
Qui abscondit scelera sua, non dirigetur: qui autem confessus fuerit, et reliquerit ea, misericordiam consequetur.
14 Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
Beatus homo, qui semper est pavidus: qui vero mentis est duræ, corruet in malum.
15 En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.
Leo rugiens, et ursus esuriens, princeps impius super populum pauperem.
16 Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.
Dux indigens prudentia, multos opprimet per calumniam: qui autem odit avaritiam, longi fient dies eius.
17 Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.
Hominem, qui calumniatur animæ sanguinem, si usque ad lacum fugerit, nemo sustinet.
18 Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.
Qui ambulat simpliciter, salvus erit: qui perversis graditur viis, concidet semel.
19 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.
Qui operatur terram suam, satiabitur panibus: qui autem sectatur otium, replebitur egestate.
20 En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.
Vir fidelis multum laudabitur: qui autem festinat ditari, non erit innocens.
21 Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.
Qui cognoscit in iudicio faciem, non benefacit: iste et pro buccella panis deserit veritatem.
22 Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.
Vir, qui festinat ditari, et aliis invidet, ignorat quod egestas superveniet ei.
23 Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.
Qui corripit hominem, gratiam postea inveniet apud eum magis quam ille, qui per linguæ blandimenta decipit.
24 Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.
Qui subtrahit aliquid a patre suo, et a matre: et dicit hoc non esse peccatum, particeps homicidæ est.
25 Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.
Qui se iactat, et dilatat, iurgia concitat: qui vero sperat in Domino, sanabitur.
26 Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.
Qui confidit in corde suo, stultus est: qui autem graditur sapienter, ipse salvabitur.
27 Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser.
Qui dat pauperi, non indigebit: qui despicit deprecantem, sustinebit penuriam.
28 Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.
Cum surrexerint impii, abscondentur homines: cum illi perierint, multiplicabuntur iusti.
