< Salomos Ordsprog 28 >
1 De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.
L'empio fugge anche se nessuno lo insegue, mentre il giusto è sicuro come un giovane leone.
2 For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.
Per i delitti di un paese molti sono i suoi tiranni, ma con un uomo intelligente e saggio l'ordine si mantiene.
3 En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.
Un uomo empio che opprime i miseri è una pioggia torrenziale che non porta pane.
4 De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.
Quelli che violano la legge lodano l'empio, ma quanti osservano la legge gli muovono guerra.
5 Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.
I malvagi non comprendono la giustizia, ma quelli che cercano il Signore comprendono tutto.
6 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.
Meglio un povero dalla condotta integra che uno dai costumi perversi, anche se ricco.
7 Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.
Chi osserva la legge è un figlio intelligente, chi frequenta i crapuloni disonora suo padre.
8 Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.
Chi accresce il patrimonio con l'usura e l'interesse, lo accumula per chi ha pietà dei miseri.
9 Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.
Chi volge altrove l'orecchio per non ascoltare la legge, anche la sua preghiera è in abominio.
10 Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.
Chi fa traviare gli uomini retti per una cattiva strada, cadrà egli stesso nella fossa, mentre gli integri possederanno fortune.
11 En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.
Il ricco si crede saggio, ma il povero intelligente lo scruta bene.
12 Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.
Grande è la gioia quando trionfano i giusti, ma se prevalgono gli empi ognuno si nasconde.
13 Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.
Chi nasconde le proprie colpe non avrà successo; chi le confessa e cessa di farle troverà indulgenza.
14 Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
Beato l'uomo che teme sempre, chi indurisce il cuore cadrà nel male.
15 En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.
Leone ruggente e orso affamato, tale è il malvagio che domina su un popolo povero.
16 Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.
Un principe privo di senno moltiplica le vessazioni, ma chi odia la rapina prolungherà i suoi giorni.
17 Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.
Un uomo perseguitato per omicidio fuggirà fino alla tomba: nessuno lo soccorre.
18 Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.
Chi procede con rettitudine sarà salvato, chi va per vie tortuose cadrà ad un tratto.
19 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.
Chi lavora la sua terra si sazierà di pane, chi insegue chimere si sazierà di miseria.
20 En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.
L'uomo leale sarà colmo di benedizioni, chi si arricchisce in fretta non sarà esente da colpa.
21 Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.
Non è bene essere parziali, per un pezzo di pane si pecca.
22 Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.
L'uomo dall'occhio cupido è impaziente di arricchire e non pensa che gli piomberà addosso la miseria.
23 Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.
Chi corregge un altro troverà in fine più favore di chi ha una lingua adulatrice.
24 Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.
Chi deruba il padre o la madre e dice: «Non è peccato», è compagno dell'assassino.
25 Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.
L'uomo avido suscita litigi, ma chi confida nel Signore avrà successo.
26 Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.
Chi confida nel suo senno è uno stolto, chi si comporta con saggezza sarà salvato.
27 Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser.
Per chi dà al povero non c'è indigenza, ma chi chiude gli occhi avrà grandi maledizioni.
28 Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.
Se prevalgono gli empi, tutti si nascondono, se essi periscono, sono potenti i giusti.