< Salomos Ordsprog 28 >

1 De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.
Sans qu'on le poursuive, l'impie prend la fuite, mais le juste a l'assurance du jeune lion.
2 For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.
Par la révolte d'un pays, ses princes deviennent nombreux, mais si les hommes sont sages, et connaissent la droiture, [le prince] règne longtemps.
3 En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.
Un homme qui est pauvre, et opprime les petits, est une pluie qui balaie et ne laisse point de pain.
4 De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.
Ceux qui négligent la Loi, louent l'impie, mais ceux qui gardent la Loi, s'indignent contre lui.
5 Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.
Les hommes livrés au mal n'ont pas l'intelligence du juste, mais ceux qui cherchent l'Éternel, ont l'intelligence de tout.
6 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.
Mieux vaut un pauvre qui marche dans son innocence, que celui qui tourne dans une double voie, et qui est riche.
7 Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.
Qui garde la Loi, est un fils intelligent, mais qui se plaît avec les prodigues, fait honte à son père.
8 Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.
Celui qui augmente son bien par l'usure et l'intérêt, l'amasse pour le bienfaiteur du pauvre.
9 Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.
De celui qui détourne l'oreille pour ne pas écouter la Loi, les prières aussi sont une abomination.
10 Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.
Celui qui entraîne le juste dans la mauvaise voie, tombera dans la fosse même qu'il a faite; mais les innocents auront le bien pour héritage.
11 En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.
A ses propres yeux le riche est sage, mais le pauvre intelligent le pénètre.
12 Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.
Quand les justes triomphent, il y a grande pompe; mais quand les impies s'élèvent, les hommes se cachent.
13 Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.
Celui qui cache ses fautes, ne prospère point; mais qui les confesse et les délaisse, obtient miséricorde.
14 Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
Heureux l'homme qui vit toujours dans la crainte! mais qui endurcit son cœur, tombe dans le malheur.
15 En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.
Un lion rugissant et un ours affamé, c'est le prince impie d'un peuple pauvre.
16 Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.
Le prince privé de sens est un grand oppresseur; mais celui qui déteste la cupidité, règne longuement.
17 Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.
L'homme qui est sous le poids d'un meurtre, fuit jusques dans le tombeau, craignant d'être saisi.
18 Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.
Celui qui suit la voie innocente, sera sauvé; mais l'homme tortueux qui suit deux voies, tombera dans l'une.
19 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.
Qui cultive son champ, sera rassasié de pain; et qui s'attache aux fainéants, sera rassasié d'indigence.
20 En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.
L'homme probe sera comblé de bénédictions, mais qui veut s'enrichir promptement, ne reste pas impuni.
21 Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.
Etre partial n'est point chose bonne; cependant pour une bouchée de pain, tel se rend criminel.
22 Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.
L'envieux court après la richesse, et ne voit pas l'indigence qui fond sur lui.
23 Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.
Celui qui reprend les hommes, finit par être mieux vu que le flatteur.
24 Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.
Celui qui a dépouillé son père ou sa mère, et dit: Ce n'est pas un crime! est camarade du brigand.
25 Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.
L'homme qui s'enfle, excite les querelles, mais qui se confie dans l'Éternel, aura l'abondance.
26 Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.
Celui qui se fie en son sens, est un fou; mais qui suit la voie de la sagesse, échappe.
27 Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser.
Pour qui donne au pauvre, il n'y a point d'indigence, mais pour qui ferme ses yeux, grande malédiction.
28 Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.
Quand les impies s'élèvent, les hommes se cachent, mais quand ils périssent, les justes s'accroissent.

< Salomos Ordsprog 28 >