Salomos Ordsprog 28
1 De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.
The wicked flee when no man pursueth: but the righteous are bold as a lion.
2 For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.
For the transgression of a land many [are] its princes: but by a man of understanding [and] knowledge the state [thereof] shall be prolonged.
3 En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.
A poor man that oppresseth the poor [is like] a sweeping rain which leaveth no food.
4 De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.
They that forsake the law praise the wicked: but such as keep the law contend with them.
5 Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.
Evil men understand not judgment: but they that seek the LORD understand all [things].
6 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.
Better [is] the poor that walketh in his uprightness, than [he that is] perverse [in his] ways, though he [is] rich.
7 Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.
He who keepeth the law [is] a wise son: but he that is a companion of riotous [men] shameth his father.
8 Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.
He that by usury and unjust gain increaseth his substance, he shall gather it for him that will pity the poor.
9 Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.
He that turneth away his ear from hearing the law, even his prayer [shall be] abomination.
10 Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.
Whoever causeth the righteous to go astray in an evil way, he shall fall himself into his own pit: but the upright shall have good [things] in possession.
11 En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.
The rich man [is] wise in his own conceit; but the poor man that hath understanding searcheth him out.
12 Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.
When righteous [men] rejoice, [there is] great glory: but when the wicked rise, a man is hidden.
13 Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.
He that covereth his sins shall not prosper: but he who confesseth and forsaketh [them] shall have mercy.
14 Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
Happy [is] the man that feareth always: but he that hardeneth his heart shall fall into mischief.
15 En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.
[As] a roaring lion, and a ranging bear; [so is] a wicked ruler over the poor people.
16 Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.
The prince that wanteth understanding [is] also a great oppressor: [but] he that hateth covetousness shall prolong [his] days.
17 Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.
A man that doeth violence to the blood of [any] person shall flee to the pit; let no man stay him.
18 Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.
He who walketh uprightly shall be saved: but [he that is] perverse [in his] ways shall fall at once.
19 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.
He that tilleth his land shall have plenty of bread: but he that followeth after vain [persons] shall have poverty enough.
20 En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.
A faithful man shall abound with blessings: but he that maketh haste to be rich shall not be innocent.
21 Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.
To have respect of persons [is] not good: for, for a piece of bread [that] man will transgress.
22 Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.
He that hasteth to be rich [hath] an evil eye, and considereth not that poverty shall come upon him.
23 Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.
He that rebuketh a man afterward shall find more favor than he that flattereth with the tongue.
24 Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.
He that robbeth his father or his mother, and saith, [It is] no transgression; the same [is] the companion of a destroyer.
25 Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.
He that is of a proud heart stirreth up strife: but he that putteth his trust in the LORD shall be made fat.
26 Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.
He that trusteth in his own heart is a fool: but whoever walketh wisely, he shall be delivered.
27 Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser.
He that giveth to the poor shall not want: but he that hideth his eyes shall have many a curse.
28 Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.
When the wicked rise, men hide themselves: but when they perish, the righteous increase.
