< Salomos Ordsprog 28 >
1 De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.
The lawless, fleeth when no man pursueth, but, the righteous, like a lion, are confident.
2 For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.
For the transgressions of a land, many are the rulers thereof, but, under an intelligent and discerning man, stability is prolonged.
3 En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.
A poor man, who oppresseth the helpless, [is like] a rain beating down, leaving no food.
4 De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.
They who forsake instruction, praise one who is lawless, while, they who keep instruction, are at strife with them.
5 Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.
Wicked men, consider not justice, but, they who seek Yahweh, consider everything.
6 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.
Better a poor man walking in his integrity, than one who is crooked—turning two ways, though, he, be rich.
7 Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.
He that keepeth instruction, is a son with discernment, but, a companion of squanderers, bringeth shame to his father.
8 Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.
He that increaseth his substance by interest and profit, for one ready to favour the poor, doth gather it.
9 Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.
He that turneth away his ear from hearing instruction, even his prayer, is an abomination.
10 Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.
He that misguideth the upright into a hurtful way! into his own pit, he himself, shall fall, but, men of integrity, shall inherit good.
11 En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.
Wise in his own eyes, is the man that is rich, but, a poor man of discernment, searcheth him out.
12 Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.
In the exulting of the righteous, there is great glorying, but, when the lawless arise, a man must be sought for.
13 Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.
He that covereth his transgressions, shall not prosper, but, he that confesseth and forsaketh, shall find compassion.
14 Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
How happy the man who is ever circumspect, whereas, he that hardeneth his heart, shall fall into calamity.
15 En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.
A growling lion, and a ranging bear, is a lawless ruler, over a poor people.
16 Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.
A leader, may lack intelligence, yet abound in oppressions, The hater of greed, shall lengthen out days.
17 Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.
A man oppressed with a person’s blood, unto a pit, shall flee, let them not hold him back.
18 Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.
He that walketh with integrity, shall be saved, but, he that is crooked, turning two ways, shall fall in one.
19 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.
He that tilleth his ground, shall have plenty of bread, but, he that pursueth empty-heads, shall have plenty of poverty.
20 En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.
A man of fidelity, aboundeth in blessings, but, one hasting to be rich, shall not be held innocent.
21 Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.
To take note of faces [in judgment], is not good, and, for a bit of bread, a man will transgress.
22 Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.
A man, hasting to be rich, hath an evil eye, and knoweth not when want may overtake him.
23 Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.
He that reproveth a man, shall, afterwards, find more, favour, than he that useth a flattering tongue.
24 Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.
He that robbeth his father or his mother, and saith, It is no transgression, companion, is he to one who wasteth.
25 Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.
The ambitious in soul, stirreth up strife, but, he that trusteth in Yahweh, shall be enriched.
26 Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.
He that trusteth his own heart, the same, is a dullard, but, he that walketh wisely, the same, shall be delivered.
27 Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser.
One who giveth to the poor, shall have no want, but, he that hideth his eyes, shall receive many a curse.
28 Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.
When lawless men rise, a common man will hide himself, but, when they perish, righteous men multiply.