< Salomos Ordsprog 28 >
1 De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.
The wicked man fleeth, when no man pursueth: but the just, bold as a lion, shall be without dread.
2 For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.
For the sins of the land many are the princes thereof: and for the wisdom of a man, and the knowledge of those things that are said, the life of the prince shall be prolonged.
3 En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.
A poor man that oppresseth the poor, is like a violent shower, which bringeth a famine.
4 De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.
They that forsake the law, praise the wicked man: they that keep it, are incensed against him.
5 Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.
Evil men think not on judgment: but they that seek after the Lord, take notice of all things.
6 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.
Better is the poor man walking in his simplicity, than the rich in crooked ways.
7 Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.
He that keepeth the law is a wise son: but he that feedeth gluttons, shameth his father.
8 Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.
He that heapeth together riches by usury and loan, gathereth them for him that will be bountiful to the poor.
9 Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.
He that turneth away his ears from hearing the law, his prayer shall be as abomination.
10 Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.
He that deceiveth the just in a wicked way, shall fall in his own destruction: and the upright shall possess his goods.
11 En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.
The rich man seemeth to himself wise: but the poor man that is prudent shall search him out.
12 Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.
In the joy of the just there is great glory: when the wicked reign, men are ruined.
13 Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.
He that hideth his sins, shall not prosper: but he that shall confess, and forsake them, shall obtain mercy.
14 Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
Blessed is the man that is always fearful: but he that is hardened in mind, shall fall into evil.
15 En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.
As a roaring lion, and a hungry bear, so is a wicked prince over the poor people.
16 Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.
A prince void of prudence shall oppress many by calumny: but he that hateth covetousness, shall prolong his days.
17 Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.
A man that doth violence to the blood of a person, if he flee even to the pit, no man will stay him.
18 Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.
He that walketh uprightly, shall be saved: he that is perverse in his ways shall fall at once.
19 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.
He that tilleth his ground, shall be filled with bread: but he that followeth idleness shall be filled with poverty.
20 En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.
A faithful man shall be much praised: but he that maketh haste to be rich, shall not be innocent.
21 Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.
He that hath respect to a person in judgment, doth not well: such a man even for a morsel of bread forsaketh the truth.
22 Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.
A man, that maketh haste to be rich, and envieth others, is ignorant that poverty shall come upon him.
23 Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.
He that rebuketh a man, shall afterward find favour with him, more than he that by a flattering tongue deceiveth him.
24 Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.
He that stealeth any thing from his father, or from his mother: and saith, This is no sin, is the partner of a murderer.
25 Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.
He that boasteth, and puffeth up himself, stirreth up quarrels: but he that trusteth in the Lord, shall be healed.
26 Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.
He that trusteth in his own heart, is a fool: but he that walketh wisely, he shall be saved.
27 Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser.
He that giveth to the poor, shall not want: he that despiseth his entreaty, shall suffer indigence.
28 Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.
When the wicked rise up, men shall hide themselves: when they perish, the lust shall be multiplied.