Salomos Ordsprog 27
1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
Não presumas do dia d'ámanhã, porque não sabes o que parirá o dia.
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
Louve-te o estranho, e não a tua bocca, o estrangeiro e não os teus labios.
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
Pesada é a pedra, e a areia é carregada; porém a ira do insensato é mais pesada do que ellas ambas.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
Cruel é o furor e a impetuosa ira, mas quem parará perante a inveja?
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
Melhor é a reprehensão aberta do que o amor encoberto.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
Fieis são as feridas feitas pelo que ama, mas os beijos do que aborrece são enganosos.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
A alma farta piza o favo de mel, mas á alma faminta todo o amargo é doce.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
Qual é a ave que vagueia do seu ninho, tal é o homem que anda vagueando do seu logar.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
O oleo e o perfume alegram o coração: assim a doença do amigo d'alguem com o conselho cordial.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
Não deixes a teu amigo, nem ao amigo de teu pae, nem entres na casa de teu irmão no dia da tua adversidade: melhor é o visinho de perto do que o irmão ao longe.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
Sê sabio, filho meu, e alegra o meu coração; para que tenha alguma coisa que responder áquelle que me desprezar.
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
O avisado vê o mal, e esconde-se; mas os simples passam e pagam a pena.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
Quando alguem fica por fiador do estranho, toma-lhe tu a sua roupa; e o penhora pela estranha.
14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
O que bemdiz ao seu amigo em alta voz, madrugando pela manhã, por maldição se lhe contará.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
O gotejar continuo no dia de grande chuva, e a mulher contenciosa, uma e outra são similhantes.
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
Todos os que a esconderem esconderão o vento: e o oleo da sua dextra clama.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
Como o ferro com o ferro se aguça, assim o homem aguça o rosto do seu amigo.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
O que guarda a figueira comerá do seu fructo; e o que attenta para seu senhor, será honrado.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
Como na agua o rosto corresponde ao rosto, assim o coração do homem ao homem.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
Como o inferno e a perdição nunca se fartam, assim os olhos do homem nunca se fartam. (Sheol h7585)
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
Como o crisol é para a prata, e o forno para o oiro, assim se prova o homem pelos louvores.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
Ainda quando pizares o tolo com uma mão de gral entre grãos de cevada pilada, não se irá d'elle a sua estulticia.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
Procura conhecer o estado das tuas ovelhas: põe o teu coração sobre o gado.
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
Porque o thesouro não dura para sempre: ou durará a corôa de geração em geração?
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
Quando se mostrar a herva, e apparecerem os renovos, então ajunta as hervas dos montes.
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
Os cordeiros serão para te vestires, e os bodes para o preço do campo.
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
E a abastança do leite das cabras para o teu sustento, para sustento da tua casa, e para sustento das tuas creadas.
