< Salomos Ordsprog 27 >
1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
Ne glorieris in crastinum, ignorans quid superventura pariat dies.
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
Laudet te alienus, et non os tuum: extraneus, et non labia tua.
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
Grave est saxum, et onerosa arena: sed ira stulti utroque gravior.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
Ira non habet misericordiam, nec erumpens furor: et impetum concitati ferre quis poterit?
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
Melior est manifesta correptio, quam amor absconditus.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
Meliora sunt vulnera diligentis, quam fraudulenta oscula odientis
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
Anima saturata calcabit favum: et anima esuriens etiam amarum pro dulci sumet.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
Sicut avis transmigrans de nido suo, sic vir qui derelinquit locum suum.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
Unguento et variis odoribus delectatur cor: et bonis amici consiliis anima dulcoratur.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
Amicum tuum, et amicum patris tui ne dimiseris: et domum fratris tui ne ingrediaris in die afflictionis tuæ. Melior est vicinus iuxta, quam frater procul.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
Stude sapientiæ fili mi, et lætifica cor meum, ut possis exprobranti respondere sermonem.
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
Astutus videns malum, absconditus est: parvuli transeuntes sustinuerunt dispendia.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
Tolle vestimentum eius, qui spopondit pro extraneo: et pro alienis, aufer ei pignus.
14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
Qui benedicit proximo suo voce grandi, de nocte consurgens maledicenti similis erit.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
Tecta perstillantia in die frigoris, et litigiosa mulier comparantur:
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
qui retinet eam, quasi qui ventum teneat, et oleum dexteræ suæ vocabit.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
Ferrum ferro exacuitur, et homo exacuit faciem amici sui.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
Qui servat ficum, comedet fructus eius: et qui custos est domini sui, glorificabitur.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
Quomodo in aquis resplendent vultus prospicientium, sic corda hominum manifesta sunt prudentibus.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol )
Infernus et perditio numquam implentur: similiter et oculi hominum insatiabiles: (Sheol )
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
Quomodo probatur in conflatorio argentum, et in fornace aurum: sic probatur homo ore laudantis. Cor iniqui inquirit mala, cor autem rectum inquirit scientiam.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
Si contuderis stultum in pila quasi ptisanas feriente desuper pilo, non auferetur ab eo stultitia eius.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
Diligenter agnosce vultum pecoris tui, tuosque greges considera:
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
Non enim habebis iugiter potestatem: sed corona tribuetur in generationem et generationem.
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
Aperta sunt prata, et apparuerunt herbæ virentes, et collecta sunt fœna de montibus.
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
Agni ad vestimentum tuum: et hœdi, ad agri pretium.
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
Sufficiat tibi lac caprarum in cibos tuos, et in necessaria domus tuæ: et ad victum ancillis tuis.