Salomos Ordsprog 27
1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
Non ti vantare del domani, perché non sai neppure che cosa genera l'oggi.
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
Ti lodi un altro e non la tua bocca, un estraneo e non le tue labbra.
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
La pietra è greve, la sabbia è pesante, ma più dell'una e dell'altra lo è il fastidio dello stolto.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
La collera è crudele, l'ira è impetuosa; ma chi può resistere alla gelosia?
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
Meglio un rimprovero aperto che un amore celato.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
Leali sono le ferite di un amico, fallaci i baci di un nemico.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
Gola sazia disprezza il miele; per chi ha fame anche l'amaro è dolce.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
Come un uccello che vola lontano dal nido così è l'uomo che va errando lontano dalla dimora.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
Il profumo e l'incenso allietano il cuore, la dolcezza di un amico rassicura l'anima.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
Non abbandonare il tuo amico né quello di tuo padre, non entrare nella casa di tuo fratello nel giorno della tua disgrazia. Meglio un amico vicino che un fratello lontano.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
Sii saggio, figlio mio, e allieterai il mio cuore e avrò di che rispondere a colui che mi insulta.
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
L'accorto vede il pericolo e si nasconde, gli inesperti vanno avanti e la pagano.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
Prendigli il vestito perché si è fatto garante per uno straniero e tienilo in pegno per gli sconosciuti.
14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
Benedire il prossimo di buon mattino ad alta voce gli sarà imputato come una maledizione.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
Il gocciolar continuo in tempo di pioggia e una moglie litigiosa, si rassomigliano:
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
chi la vuol trattenere, trattiene il vento e raccoglie l'olio con la mano destra.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
Il ferro si aguzza con il ferro e l'uomo aguzza l'ingegno del suo compagno.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
Il guardiano di un fico ne mangia i frutti, chi ha cura del suo padrone ne riceverà onori.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
Come un volto differisce da un altro, così i cuori degli uomini differiscono fra di loro.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
Come gli inferi e l'abisso non si saziano mai, così non si saziano mai gli occhi dell'uomo. (Sheol h7585)
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
Come il crogiuolo è per l'argento e il fornello per l'oro, così l'uomo rispetto alla bocca di chi lo loda.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
Anche se tu pestassi lo stolto nel mortaio tra i grani con il pestello, non scuoteresti da lui la sua stoltezza.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
Preòccupati del tuo gregge, abbi cura delle tue mandrie,
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
perché non sono perenni le ricchezze, né un tesoro si trasmette di generazione in generazione.
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
Si toglie il fieno, apparisce l'erba nuova e si raccolgono i foraggi dei monti;
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
gli agnelli ti danno le vesti e i capretti il prezzo per comprare un campo,
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
le capre latte abbondante per il cibo e per vitto della tua famiglia. e per mantenere le tue schiave.
