Salomos Ordsprog 27
1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
Pa vin ògeye sou bagay demen, paske ou pa konnen kisa yon jou ka pote.
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
Kite yon lòt moun ba ou lwanj, e pa fè ak pwòp bouch ou. Kite l fèt pa yon ou pa konnen, e pa de pwòp lèv ou.
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
Yon gwo wòch lou ak sab gen pwa; men moun ensanse k ap anmède a pi lou pase yo tou de.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
Fachez rèd fè move. Kòlè se yon inondasyon. Men se kilès ki ka kanpe devan jalouzi.
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
Repwòch ki klè pi bon pase lanmou ki kache.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
Fidèl se blese a yon zanmi; men twonpri se bo a yon ènmi.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
Moun vant plen rayi siwo myèl; men pou sila ki grangou, nenpòt bagay anmè vin dous.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
Tankou yon zwazo ki egare nich li, se konsa yon nonm ki mache lwen kay li.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
Lwil ak pafen fè kè kontan; se konsa konsèy a yon nonm dous pou zanmi li.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
Pa abandone pwòp zanmi ou, ni zanmi a papa ou. Pa ale lakay frè ou nan jou malè ou. Pi bon se yon vwazen toupre pase yon frè ki byen lwen.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
Sèvi ak sajès, fis mwen, e fè kè m kontan pou m kab reponn sila ki repwoche mwen an.
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
Yon nonm ki saj wè mal e li kache kò l; men sila ki fou a avanse pou peye pri a.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
Pran vètman li lè l sèvi garanti pou yon enkoni, e pou yon fanm adiltè, kenbe mesye a menm kon garanti a.
14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
Sila ki beni zanmi li ak gwo vwa bonè maten an, sa va rekonèt kon madichon pou li.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
Dlo k ap degoute san rete nan jou gwo lapli avèk fanm k ap fè kont san rete sòti menm jan:
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
Sila ki ta anpeche fanm sa a, vle anpeche van, oswa sezi lwil ak men dwat li.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
Se fè ki file fè; se konsa yon nonm file zanmi l.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
Sila ki pran swen pye fig la va manje fwi li, e sila ki pran swen mèt li a va jwenn lonè.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
Tankou nan dlo, figi reflete figi, konsa kè a yon nonm reflete lentansyon l.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
Sejou Lanmò ak labim pa janm satisfè; ni zye a lòm pa janm satisfè. (Sheol h7585)
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
Po fonn nan se pou ajan, e founo se pou lò; konsa, yon nom rafine pa lwanj ke l resevwa.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
Malgre ou ta foule yon moun fou ak pilon jiskaske li fè poud, tankou sereyal byen kraze a, foli li p ap sòti sou li.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
Konnen byen kondisyon a bann ou yo, e okipe twoupo ou yo;
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
paske richès pa la pou tout tan, ni yon kouwòn pa rete pandan tout jenerasyon.
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
Zèb yo vin disparèt, e sa ki nèf la vin pouse, e zèb mòn yo fin ranmase.
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
Jenn mouton yo va sèvi kon vètman ou, e kabrit yo va mennen pri a yon chan.
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
Lèt kabrit ap kont pou manje ou, pou manje tout lakay ou, ak soutyen pou tout sèvant lakay ou yo.
