Salomos Ordsprog 27
1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
Boast not thyself of to-morrow; for thou knowest not what a day may bring forth.
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
Let another man praise thee, and not thy own mouth; a stranger, and not thy own lips.
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
A stone [is] heavy, and the sand weighty; but a fool's wrath [is] heavier than both.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
Wrath [is] cruel, and anger [is] outrageous; but who [is] able to stand before envy?
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
Open rebuke [is] better than secret love.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
Faithful [are] the wounds of a friend; but the kisses of an enemy [are] deceitful.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
The full soul lotheth a honey-comb; but to the hungry soul every bitter thing is sweet.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
As a bird that wandereth from her nest, so [is] a man that wandereth from his place.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
Ointment and perfume rejoice the heart: so [doth] the sweetness of a man's friend by hearty counsel.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
Thy own friend, and thy father's friend, forsake not; neither go into thy brother's house in the day of thy calamity: [for] better [is] a neighbor [that is] near, than a brother far off.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
My son, be wise, and make my heart glad, that I may answer him that reproacheth me.
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
A prudent [man] foreseeth the evil, [and] hideth himself; [but] the simple pass on, [and] are punished.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
Take his garment that is surety for a stranger, and take a pledge of him for a strange woman.
14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
He that blesseth his friend with a loud voice, rising early in the morning, it shall be counted a curse to him.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
A continual dropping in a very rainy day and a contentious woman are alike.
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
Whoever hideth her hideth the wind, and the ointment of his right hand [which] bewrayeth [itself].
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
Iron sharpeneth iron; so a man sharpeneth the countenance of his friend.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
He that keepeth the fig-tree shall eat the fruit of it: so he that waiteth on his master shall be honored.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
As in water face [answereth] to face, so the heart of man to man.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
Hell and destruction are never full; so the eyes of man are never satisfied. (Sheol h7585)
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
[As] the fining-pot for silver, and the furnace for gold; so [is] a man to his praise.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
Though thou shouldst bray a fool in a mortar among wheat with a pestle, [yet] his foolishness will not depart from him.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
Be thou diligent to know the state of thy flocks, [and] look well to thy herds.
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
For riches [are] not for ever: and doth the crown [endure] to every generation?
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
The plant appeareth, and the tender grass showeth itself, and herbs of the mountains are gathered.
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
The lambs [are] for thy clothing, and the goats [are] the price of the field.
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
And [thou shalt have] goats milk enough for thy food, for the food of thy household, and [for] maintenance for thy maidens.
