Salomos Ordsprog 27
1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
Boast not thyself of tomorrow; for thou knowest not what a day may bring forth.
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
Let another man praise thee, and not thine own mouth; a stranger, and not thine own lips.
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
A stone is heavy, and the sand weighty; but a fool’s vexation is heavier than them both.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
Wrath is cruel, and anger is outrageous; but who is able to stand before jealousy?
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
Better is open rebuke than love that is hidden.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
Faithful are the wounds of a friend: but the kisses of an enemy are profuse.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
The full soul loatheth an honeycomb: but to the hungry soul every bitter thing is sweet.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
As a bird that wandereth from her nest, so is a man that wandereth from his place.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
Ointment and perfume rejoice the heart: so doth the sweetness of a man’s friend [that cometh] of hearty counsel.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
Thine own friend, and thy father’s friend, forsake not; and go not to thy brother’s house in the day of thy calamity: better is a neighbour that is near than a brother far off.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
My son, be wise, and make my heart glad, that I may answer him that reproacheth me.
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
A prudent man seeth the evil, [and] hideth himself: [but] the simple pass on, [and] suffer for it.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
Take his garment that is surety for a stranger; and hold him in pledge [that is surety] for a strange woman.
14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
He that blesseth his friend with a loud voice, rising early in the morning, it shall be counted a curse to him.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
A continual dropping in a very rainy day and a contentious woman are alike:
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
He that would restrain her restraineth the wind, and his right hand encountereth oil.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
Iron sharpeneth iron; so a man sharpeneth the countenance of his friend.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
Whoso keepeth the fig tree shall eat the fruit thereof; and he that waiteth on his master shall be honoured.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
As in water face [answereth] to face, so the heart of man to man.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
Sheol and Abaddon are never satisfied; and the eyes of man are never satisfied. (Sheol h7585)
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
The fining pot is for silver, and the furnace for gold, and a man is [tried] by his praise.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
Though thou shouldest bray a fool in a mortar with a pestle among bruised corn, yet will not his foolishness depart from him.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
Be thou diligent to know the state of thy flocks, [and] look well to thy herds:
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
For riches are not for ever; and doth the crown endure unto all generations?
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
The hay is carried, and the tender grass sheweth itself, and the herbs of the mountains are gathered in.
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
The lambs are for thy clothing, and the goats are the price of the field:
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
And [there will be] goats’ milk enough for thy food, for the food of thy household; and maintenance for thy maidens.
