< Salomos Ordsprog 27 >

1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
Do not boast about tomorrow, For you do not know what a day brings forth.
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
Let another praise you, and not your own mouth, A stranger, and not your own lips.
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
A stone [is] heavy, and the sand [is] heavy, And the anger of a fool Is heavier than them both.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
Fury [is] fierce, and anger [is] overflowing, And who stands before jealousy?
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
Better [is] open reproof than hidden love.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
The wounds of a lover are faithful, And the kisses of an enemy [are] abundant.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
A satiated soul treads down a honeycomb, And every bitter thing [is] sweet [to] a hungry soul.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
As a bird wandering from her nest, So [is] a man wandering from his place.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
Perfume and incense make the heart glad, And the sweetness of one’s friend—from counsel of the soul.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
Do not forsake your own friend and the friend of your father, And do not enter the house of your brother in a day of your calamity, A near neighbor [is] better than a brother far off.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
Be wise, my son, and make my heart glad, And I return a word [to] my reproacher.
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
The prudent has seen the evil, he is hidden, The simple have passed on, they are punished.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
Take his garment when a stranger has been guarantor, And pledge it for a strange woman.
14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
Whoever is greeting his friend with a loud voice, Rising early in the morning, It is reckoned a light thing to him.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
A continual dropping in a day of rain, And a woman of contentions are alike,
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
Whoever is hiding her has hidden the wind, And the ointment of his right hand calls out.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
Iron is sharpened by iron, And a man sharpens the face of his friend.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
The keeper of a fig tree eats its fruit, And the preserver of his master is honored.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
As [in] water the face [is] to face, So the heart of man to man.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
Sheol and destruction are not satisfied, And the eyes of man are not satisfied. (Sheol h7585)
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
A refining pot [is] for silver, and a furnace for gold, And a man according to his praise.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
If you beat the foolish in a mortar, Among washed things—with a pestle, His folly does not turn aside from off him.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
Know the face of your flock well, Set your heart to the droves,
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
For riches [are] not for all time, Nor a crown to generation and generation.
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
The hay was revealed, and the tender grass seen, And the herbs of mountains gathered.
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
Lambs [are] for your clothing, And the price of the field [are] male goats,
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
And a sufficiency of goats’ milk [is] for your bread, For bread to your house, and life to your girls!

< Salomos Ordsprog 27 >