Salomos Ordsprog 27
1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
Make no boast for thyself of the coming day; for thou knowest not what a day may bring forth.
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
Let another man praise thee, and not thy own mouth; a stranger, and not thy own lips.
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
A stone hath heaviness, and the sand, weight; but a fool's wrath is heavier than both of them.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
Fury hath its cruelty, and anger its overwhelming power; but who is able to stand before jealousy?
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
Better is open reproof than concealed love.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
Faithful are the wounds of a friend; but deceptive are the kisses of an enemy.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
The satisfied soul treadeth under foot fine honey; but to the hungry soul every bitter thing is sweet.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
As a bird that wandereth away from her nest, so is a man that wandereth away from his place.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
Oil and perfume cause the heart to rejoice, and so do the sweet words of a friend more than one's own counsel.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
Thy own friend, and thy father's friend, thou must not forsake; but into thy brother's house enter not on the day of thy calamity: better is a near neighbor than a distant brother.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
Become wise, my son, and cause my heart to rejoice, that I may give an answer to him that reproacheth me.
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
The prudent foreseeth the evil, and hideth himself; but the simple pass on, and are punished.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
Take his garment, for he became surety for a stranger; and on account of an alien woman take a pledge of him.
14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
When one saluteth his friend with a loud voice, when rising early in the morning, it will be counted a curse to him.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
A continual dropping on a very rainy day and a contentious woman are alike.
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
He that would conceal her might conceal the wind, and as [fragrant] oil on his right hand, which would betray itself.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
Iron is sharpened by iron: so doth a man sharpen himself on the countenance of his friend.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
Whoso guardeth the fig-tree will eat its fruit: so he that watcheth over his master will be honored.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
As the water [showeth] to the face the [reflected] face: so doth the heart of man show itself to man.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
The nether world and the place of corruption are never satisfied: so are the eyes of man never satisfied. (Sheol h7585)
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
[As] the fining-pot is for silver, and the furnace for gold: so is a man [proved] according to his praise.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
Though thou shouldst pound the fool in a mortar, in the midst of grains of wheat with a pestle: still would his folly not depart from him.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
Endeavor to know well the appearance of thy flocks, direct thy attention to thy herds;
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
For property endureth not for ever, nor doth the crown remain for all generations.
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
When the grass is past, young verdure showeth itself, and then are gathered the herbs of the mountains.
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
The sheep are for thy clothing, and he-goats are the purchase-price of a field.
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
And thou wilt have enough of goats' milk for thy food, for the food of thy household, and the support for thy maidens.
