Salomos Ordsprog 27
1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
Boast not thy selfe of to morowe: for thou knowest not what a day may bring forth.
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
Let another man prayse thee, and not thine owne mouth: a stranger, and not thine owne lips.
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
A stone is heauie, and the sand weightie: but a fooles wrath is heauier then them both.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
Anger is cruell, and wrath is raging: but who can stand before enuie?
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
Open rebuke is better then secret loue.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
The wounds of a louer are faithful, and the kisses of an enemie are pleasant.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
The person that is full, despiseth an hony combe: but vnto the hungry soule euery bitter thing is sweete.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
As a bird that wandreth from her nest, so is a man that wandreth from his owne place.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
As oyntment and perfume reioyce the heart, so doeth the sweetenes of a mans friend by hearty counsell.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
Thine owne friend and thy fathers friend forsake thou not: neither enter into thy brothers house in the day of thy calamitie: for better is a neighbour that is neere, then a brother farre off.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
My sonne, be wise, and reioyce mine heart, that I may answere him that reprocheth me.
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
A prudent man seeth the plague, and hideth himselfe: but the foolish goe on still, and are punished.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
Take his garment that is surety for a stranger, and a pledge of him for the stranger.
14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
He that prayseth his friend with a loude voyce, rising earely in the morning, it shall be counted to him as a curse.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
A continual dropping in the day of raine, and a contentious woman are alike.
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
He that hideth her, hideth the winde, and she is as ye oyle in his right hand, that vttereth it selfe.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
Yron sharpeneth yron, so doeth man sharpen the face of his friend.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
He that keepeth the fig tree, shall eate the fruite thereof: so he that waiteth vpon his master, shall come to honour.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
As in water face answereth to face, so the heart of man to man.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
The graue and destruction can neuer be full, so the eyes of man can neuer be satisfied. (Sheol h7585)
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
As is the fining pot for siluer and the fornace for golde, so is euery man according to his dignitie.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
Though thou shouldest bray a foole in a morter among wheate brayed with a pestell, yet will not his foolishnes depart from him.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
Be diligent to know ye state of thy flocke, and take heede to the heardes.
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
For riches remaine not alway, nor the crowne from generation to generation.
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
The hey discouereth it selfe, and the grasse appeareth, and the herbes of the mountaines are gathered.
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
The lambes are for thy clothing, and the goates are the price of the fielde.
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
And let the milke of the goates be sufficient for thy foode, for the foode of thy familie, and for the sustenance of thy maydes.
