Salomos Ordsprog 27
1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
Boast not thyself of tomorrow, for thou know not what a day may bring forth.
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
Let another man praise thee, and not thine own mouth, a stranger, and not thine own lips.
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
A stone is heavy, and the sand weighty, but a fool's vexation is heavier than both.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
Wrath is cruel, and anger is overwhelming, but who is able to stand before jealousy?
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
Better is open rebuke than love that is hidden.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
Faithful are the wounds of a friend, but the kisses of an enemy are profuse.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
The full soul loathes a honeycomb, but to the hungry soul every bitter thing is sweet.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
As a bird that wanders from her nest, so is a man who wanders from his place.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
Oil and perfume rejoice the heart, so too the sweetness of a man's friend by hearty counsel.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
Forsake not thine own friend, and thy father's friend. And go not to thy brother's house in the day of thy calamity. Better is a neighbor nearby than a brother far off.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
My son, be wise, and make my heart glad, that I may answer him who reproaches me.
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
A prudent man sees the evil, and hides himself. The simple pass on, and suffer for it.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
Take his garment who is surety for a stranger, and hold him in pledge who is surety for a strange woman.
14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
He who blesses his friend with a loud voice, rising early in the morning, it shall be considered a curse to him.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
A continual dropping in a very rainy day, and a contentious woman are alike.
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
He who would restrain her restrains the wind, and his right hand encounters oil.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
Iron sharpens iron, so a man sharpens the countenance of his friend.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
He who keeps the fig tree shall eat the fruit of it, and he who regards his master shall be honored.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
As in water face is to face, so the heart of a man is to a man.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
Sheol and Abaddon are never satisfied, and the eyes of man are never satisfied. (Sheol h7585)
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
The refining pot is for silver, and the furnace for gold, and a man is tried by his praise.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
Though thou should pound a fool in a mortar with a pestle along with crushed grain, yet his foolishness will not depart from him.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
Be thou diligent to know the state of thy flocks, and look well to thy herds.
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
For riches are not forever. And does the crown endure to all generations?
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
The hay is carried, and the tender grass shows itself, and the herbs of the mountains are gathered in.
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
The lambs are for thy clothing, and the goats are the cost of the field.
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
And then will be goats' milk enough for thy food; for the food of thy household, and maintenance for thy maidens.
