< Salomos Ordsprog 27 >
1 Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
Khawngawi a ham koeh oe qu, ce khawnghii ing ikaw a thoeng law hly pyi am sim hyk ti.
2 La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
Namah ingkaw namah koeh kyihcah qu nawh thlang ing mah nim kyihcah seh. Na hui am, am na sim thlang a hui ing nim kyihcah seh.
3 Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
Lung taw qih soeih nawh, dizui ing qih hlai moe, ceseiawm thlakqaw ing thlak kaw a so sak ve qih bet hy.
4 Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
Kawtawinaak ing phyl nawh, kawsonaak ing tlung hy; cehlai yytnaak ve uing nu ang yh noeng kaw?
5 Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
Lungnaak ing thuh phah anglakawh ak dangna toeltham qu leek bet hy.
6 Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
Pyi ingtaw lungnak ing ni lambai na nawh, na qaal ingtaw thailatnaak ing ni mawk kaw.
7 Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
Phoet phyi ham taw khawilu awm tuih kawina awm nawh, phoet cawi ham taw ant kha awm ak aawi ni.
8 Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
Thlang a im ak vantaak taw, pha ang bu ak poengtaak ing myih hy.
9 Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
Bawktui ingkaw bawktui khu ing kawlung a awmhly sak amyihna, kawlung tak awhkawng ak cawn law pyi ak khawsimnaak ing kawlung nawm sak hy.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
Na pyi ingkaw na pa a pyi ce koeh hlah; kyi-naak na huhawh nam cawt imna koeh ceh; na imceng taw khawlawng hla nakaw nam cawt anglakawh leek bet hy.
11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
Ka capa, cyi nawh, kak kaw ni zeel sak lah; Anik thekhanaakkhqi kam hlat naak thai ham.
12 Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
Thlakcyi ing amak leek them a huhawh thuk taak nawh, thlakqaw ingtaw pan nawh amah ing zaawk na hy.
13 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
Am sim thlang ham ingkaw khawsak amak leek nu ham dyihthingna ak dyi thlang taw a hibai mai aw, a khawhkham pynoet oet mai aw hawih seh.
14 Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
Mymcang hii tho nawh, a imceng ce khaw-tehna khy nawh zoseennaak ak pe taw, quun ak khy pek ing myih kaw.
15 Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
Hqo ak sai poepa zu taw khawcui awhkaw iptih ak cei ben tloei ing myih hy.
16 Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
Cemyih a nu ak khoem taw khawhlii ak khoem ing myih nawh kut khanawh situi thloen ing myih hy.
17 Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
Thii ing thii a hqaat sak amyihna thlang ing thlang hqaat sak hy.
18 Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
Thai thing ak lingkung ing thai thaih ai kawm saw, a boei ak khuut taw kyihcahna awm kaw.
19 Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
Tuiawh mikhai ang dang amyihna thlang ak kawlung thlangawh dang hy.
20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol )
Ceikhui ingkaw Abaddon ing a khoek sak ama awm amyihna thlanghqing mik ing a khoek sak qoe am ta hy. (Sheol )
21 Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
Cak am ing a caknaak dang sak nawh, mai ing a suinaak dang sak hy; Cemyih lawtna kyihcah-naak ing ak thlangnaak dang sak hy.
22 Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
Thlaqaw taw supkhai ing sumawh ni deeng seiawm ak qawnaak ce am khawng ti kaw.
23 Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
Na tuukhqi ce ak leekna sim ham cai nawh nak khqinkhqi ce ak leekna khoem.
24 For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
Khawhkhamkhqi ve kumqui ham am nawh, boei lumyk taw na cadil ham dyna cak poepa kaw.
25 Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
Saitlim aat usaw amah ing tawi tlaih tlaih nawh, tlang nakaw saitlim cun kawi uhy.
26 så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
Na tuukhqi ce na suisak a ham, meekhqi ce na khawhyn phu hamna awm hy.
27 og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
Na imkhui cakaw ai a ham, na tamnaa nukhqi nam cahnaak ham mee suktui ing be ngen poepa kaw.