< Salomos Ordsprog 26 >

1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
Comme la neige en été, et la pluie pendant la moisson, ainsi la gloire ne convient point à un fou.
2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
Comme l'oiseau s'enfuit, et comme l'hirondelle s'envole, ainsi la malédiction non méritée n'atteindra point.
3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
Le fouet est pour le cheval, le mors pour l'âne, et la verge pour le dos des insensés.
4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
Ne réponds point au fou selon sa folie, de peur que tu ne lui ressembles toi-même.
5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
Réponds au fou selon sa folie, de peur qu'il ne s'imagine qu'il est sage.
6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
Celui qui envoie des messages par un fou, se coupe les pieds, et boit la peine du tort qu'il se fait.
7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
Comme les jambes de l'impotent sont sans force, ainsi est une sentence dans la bouche d'un insensé.
8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
Faire honneur à un insensé, c'est mettre une pierre précieuse dans un monceau de pierres.
9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
Un discours sentencieux dans la bouche d'un insensé, est comme une épine dans la main d'un homme ivre.
10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
Celui qui prend à son service les insensés et les premiers venus, est comme un archer qui blesse tout le monde.
11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
Comme le chien retourne à ce qu'il a vomi, ainsi l'insensé revient à sa folie.
12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
As-tu vu un homme qui croit être sage? Il y a plus à espérer d'un fou que de lui.
13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
Le paresseux dit: Le grand lion est dans le chemin; le lion est par les rues.
14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
Comme la porte tourne sur ses gonds, le paresseux se tourne sur son lit.
15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
Le paresseux plonge la main dans le plat, et il a de la peine à la ramener à sa bouche.
16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
Le paresseux se croit plus sage que sept hommes qui savent répondre avec bon sens.
17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
Celui qui, en passant, se met en colère pour une querelle qui ne le touche en rien, est comme celui qui saisit un chien par les oreilles.
18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
Tel qu'est le furieux qui jette des tisons, des flèches et la mort,
19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
Tel est l'homme qui trompe son ami, et qui dit: N'était-ce pas pour jouer?
20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
Le feu s'éteint faute de bois; ainsi quand il n'y aura plus de rapporteurs, les querelles s'apaiseront.
21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
Le charbon est pour faire de la braise, et le bois pour faire du feu, et l'homme querelleur pour exciter les querelles.
22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
Les paroles d'un rapporteur sont comme des friandises; mais elles descendent jusqu'au-dedans des entrailles.
23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
Les lèvres brûlantes et le cœur mauvais, sont comme de l'écume d'argent dont on enduit un pot de terre.
24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
Celui qui hait, dissimule en parlant; mais au-dedans de lui il cache la fraude.
25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
Quand il parlera gracieusement, ne le crois point; car il y a sept abominations dans son cœur.
26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
La méchanceté de celui qui cache sa haine pour faire du mal, se découvrira dans l'assemblée.
27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
Celui qui creuse la fosse, y tombera, et la pierre retournera sur celui qui la roule.
28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
La langue fausse hait celui qu'elle a abattu, et la bouche qui flatte fait tomber.

< Salomos Ordsprog 26 >