Salomos Ordsprog 26
1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
As snow in summer, and as rain in harvest; so honor is not seemly for a fool.
2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
As the bird by wandering, as the swallow by flying, so the curse causeless shall not come.
3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
A whip for the horse, a bridle for the ass, and a rod for the fool's back.
4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
Answer not a fool according to his folly, lest thou also be like him.
5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
Answer a fool according to his folly, lest he be wise in his own conceit.
6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
He that sendeth a message by the hand of a fool cutteth off the feet, [and] drinketh damage.
7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
The legs of the lame are not equal: so [is] a parable in the mouth of fools.
8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
As he that bindeth a stone in a sling, so [is] he that giveth honor to a fool.
9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
[As] a thorn goeth up into the hand of a drunkard, so [is] a parable in the mouth of fools.
10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
The great [God] that formed all [things] both rewardeth the fool, and rewardeth transgressors.
11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
As a dog returneth to his vomit, [so] a fool returneth to his folly.
12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
Seest thou a man wise in his own conceit? [there is] more hope of a fool than of him.
13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
The slothful [man] saith, [There is] a lion in the way; a lion [is] in the streets.
14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
[As] the door turneth upon its hinges, so [doth] the slothful upon his bed.
15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
The slothful hideth [his] hand in [his] bosom; it grieveth him to bring it again to his mouth.
16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
The sluggard [is] wiser in his own conceit than seven men that can render a reason.
17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
He that passeth by, [and] meddleth with strife [belonging] not to him, [is like] one that taketh a dog by the ears.
18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
As a mad [man] who casteth fire-brands, arrows, and death,
19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
So [is] the man [that] deceiveth his neighbor, and saith, Am not I in sport?
20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
Where no wood is, [there] the fire goeth out: so where [there is] no tale-bearer, the strife ceaseth.
21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
[As] coals [are] to burning coals, and wood to fire; so [is] a contentious man to kindle strife.
22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
The words of a tale-bearer [are] as wounds, and they go down into the innermost parts of the belly.
23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
Burning lips and a wicked heart [are like] a potsherd covered with silver dross.
24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
He that hateth dissembleth with his lips, and layeth up deceit within him;
25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
When he speaketh fair, believe him not: for [there are] seven abominations in his heart.
26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
[Whose] hatred is covered by deceit, his wickedness shall be shown before the [whole] congregation.
27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
Whoever diggeth a pit shall fall into it: and he that rolleth a stone, it will return upon him.
28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
A lying tongue hateth [those that are] afflicted by it; and a flattering mouth worketh ruin.
