Salomos Ordsprog 26
1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
As snow in summer, and as rain in harvest, so, unbecoming to a dullard is honour.
2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
As a sparrow in wandering, as a swallow in flying, so, a causeless curse, shall not alight.
3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
A whip for the horse, a bridle for the ass, and a rod for the back of dullards.
4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
Do not answer a dullard, according to his folly, lest, even thou thyself, become like him;
5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
Answer a dullard according to his folly, lest he become wise in his own eyes.
6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
One who cutteth off feet, one who drinketh down wrong, is he who sendeth a message by the hand of a dullard.
7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
Useless are the legs of the lame, and a proverb, in the mouth of a dullard.
8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
Like tying a stone to a sling, so, is he that giveth honour, to a dullard.
9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
A brier cometh into the hand of a drunken-man, a proverb into the mouth of dullards.
10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
[As] an archer who woundeth every thing, [so] one who hireth a dullard, and a drunkard crossing the sea.
11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
As, a dog, returneth onto his own vomit, a dullard, repeateth his folly.
12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
Thou hast seen a man wise in his own eye, —more hope of a dullard, than of him!
13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
Saith the sluggard, A roaring lion in the road! A tearing lion in the midst of the broadways.
14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
The door, turneth on its hinges, and, the sluggard, upon his bed.
15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
The sluggard burieth his hand in the dish, he is too lazy to bring it back to his mouth.
16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
Wiser is the sluggard in his own eyes, than, seven persons, who can answer with judgment.
17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
As he who layeth hold of the ears of a dog, is a passer-by, who giveth vent to his wrath over a quarrel, not his!
18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
As a madman throwing firebrands, arrows and death,
19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
So, is a man who deceiveth his neighbour, and saith, Was not, I, in sport?
20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
Without wood a fire is quenched, and, where there is no tattler, strife is hushed.
21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
Black coal to burning blocks, and wood to fire, so is a contentious man, for kindling strife.
22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
the words of a tattler, are dainties, they, therefore go down into the chambers of the inner man.
23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
Dross silver overlaid upon earthenware, so are burning lips, with a mischievous heart:
24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
With his lips, the hater dissembleth, but, within himself, he layeth up deceit:
25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
Though he make gracious his voice, do not trust him, for, seven abominations, are in his heart:
26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
Hatred may clothe itself with guile, his wickedness shall be disclosed in the convocation.
27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
He that diggeth a pit, thereinto, shall fall, and, he that rolleth a stone, upon himself, shall it return.
28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
A false tongue, hateth them who are crushed by it, and, a flattering mouth, worketh occasion of stumbling.
