< Salomos Ordsprog 26 >
1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
As snow in summer, and as rain in harvest, So honor is not becoming to a fool.
2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
As the sparrow wandereth, and the swallow flieth away, So the curse without cause shall not come.
3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
A whip for the horse, a bridle for the ass, And a rod for the back of the fool.
4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
Answer not a fool according to his folly, Lest thou also become like to him.
5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
Answer a fool according to his folly, Lest he be wise in his own conceit.
6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
He cutteth off the feet, and drinketh damage, Who sendeth a message by the hand of a fool.
7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
The legs of a lame man hang loose; So is it with a proverb in the mouth of fools.
8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
As he who bindeth a stone in a sling, So is he that giveth honor to a fool.
9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
As a thorn lifted up by the hand of a drunkard, So is a proverb in the mouth of fools.
10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
As an archer who woundeth every one, So is he who hireth fools and hireth wayfarers.
11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
As a dog returneth to that which he hath vomited, So a fool repeateth his folly.
12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
Seest thou a man wise in his own conceit? There is more hope of a fool than of him.
13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
The slothful man saith, “There is a lion in the way; There is a lion in the streets.”
14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
As a door turneth upon its hinges, So doth the sluggard upon his bed.
15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
The sluggard dippeth his hand into the dish; It grieveth him to bring it again to his mouth.
16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
The sluggard is wiser in his own conceit Than seven men who can render a reason.
17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
As one that taketh a dog by the ears, So is he who, passing by, is enraged on account of the quarrel of another.
18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
As a madman That casteth about darts, arrows, and death,
19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
So is the man who deceiveth his neighbor, And saith, “Was I not in sport?”
20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
Where there is no wood, the fire goeth out; So, where there is no talebearer, contention ceaseth.
21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
As coal is for heat, and as wood for fire, So is a contentious man for kindling strife.
22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
The words of a talebearer are like dainties; For they go down to the innermost parts of the body.
23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
As drossy silver spread over an earthen vessel, So are warm lips and an evil heart.
24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
The hater dissembleth with his lips, And layeth up deceit within him.
25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
When he speaketh fair, believe him not! For there are seven abominations in his heart.
26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
His hatred is covered by deceit; His wickedness shall be revealed in the great assembly.
27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
He that diggeth a pit shall fall therein; And he that rolleth a stone, it shall return upon him.
28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
A lying tongue hateth those whom it woundeth, And a flattering mouth worketh ruin.