Salomos Ordsprog 26
1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
As snow in summer, and as rain in harvest, So honor [is] not fitting for a fool.
2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
As a bird by wandering, as a swallow by flying, So reviling without cause does not come.
3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
A whip is for a horse, a bridle for a donkey, And a rod for the back of fools.
4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
Do not answer a fool according to his folly, Lest you are like to him—even you.
5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
Answer a fool according to his folly, Lest he is wise in his own eyes.
6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
He is cutting off feet, he is drinking injury, Who is sending things by the hand of a fool.
7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
The two legs of the lame have been weak, And an allegory in the mouth of fools.
8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
As one who is binding a stone in a sling, So [is] he who is giving honor to a fool.
9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
A thorn has gone up into the hand of a drunkard, And an allegory in the mouth of fools.
10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
The Former of all [is] great, And He is rewarding a fool, And is rewarding transgressors.
11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
As a dog has returned to its vomit, A fool is repeating his folly.
12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
You have seen a man wise in his own eyes, More hope of a fool than of him!
13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
The slothful has said, “A lion [is] in the way, A lion [is] in the broad places.”
14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
The door turns around on its hinge, And the slothful on his bed.
15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
The slothful has hid his hand in a dish, He is weary of bringing it back to his mouth.
16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
Wiser [is] the slothful in his own eyes, Than seven [men] returning a reason.
17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
Laying hold on the ears of a dog, [Is] a passer-by making himself wrath for strife [that is] not his own.
18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
As [one] pretending to be feeble, Who is casting sparks, arrows, and death,
19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
So has a man deceived his neighbor, And has said, “Am I not playing?”
20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
Fire is going out without wood, And contention ceases without a tale-bearer,
21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
Coal to burning coals, and wood to fire, And a man of contentions to kindle strife.
22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
The words of a tale-bearer [are] as self-inflicted wounds, And they have gone down [to] the inner parts of the heart.
23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
Silver of dross spread over potsherd, [Are] burning lips and an evil heart.
24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
A hater pretends by his lips, And he places deceit in his heart,
25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
When his voice is gracious do not trust in him, For seven abominations [are] in his heart.
26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
Hatred is covered by deceit, Its wickedness is revealed in an assembly.
27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
Whoever is digging a pit falls into it, And the roller of a stone, it turns to him.
28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
A lying tongue hates its bruised ones, And a flattering mouth works an overthrow!
