Salomos Ordsprog 26
1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
As snow in summer, and as rain in harvest, So honor is not seemly for a fool.
2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
As the sparrow in her wandering, as the swallow in her flying, So the curse that is causeless alighteth not.
3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
A whip for the horse, a bridle for the ass, And a rod for the back of fools.
4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
Answer not a fool according to his folly, Lest thou also be like unto him.
5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
Answer a fool according to his folly, Lest he be wise in his own conceit.
6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
He that sendeth a message by the hand of a fool Cutteth off [his own] feet, [and] drinketh in damage.
7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
The legs of the lame hang loose; So is a parable in the mouth of fools.
8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
As one that bindeth a stone in a sling, So is he that giveth honor to a fool.
9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
[As] a thorn that goeth up into the hand of a drunkard, So is a parable in the mouth of fools.
10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
[As] an archer that woundeth all, So is he that hireth a fool and he that hireth them that pass by.
11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
As a dog that returneth to his vomit, [So is] a fool that repeateth his folly.
12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
Seest thou a man wise in his own conceit? There is more hope of a fool than of him.
13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
The sluggard saith, There is a lion in the way; A lion is in the streets.
14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
[As] the door turneth upon its hinges, So doth the sluggard upon his bed.
15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
The sluggard burieth his hand in the dish; It wearieth him to bring it again to his mouth.
16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
The sluggard is wiser in his own conceit Than seven men that can render a reason.
17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
He that passeth by, [and] vexeth himself with strife belonging not to him, Is [like] one that taketh a dog by the ears.
18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
As a madman who casteth firebrands, Arrows, and death,
19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
So is the man that deceiveth his neighbor, And saith, Am not I in sport?
20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
For lack of wood the fire goeth out; And where there is no whisperer, contention ceaseth.
21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
[As] coals are to hot embers, and wood to fire, So is a contentious man to inflame strife.
22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
The words of a whisperer are as dainty morsels, And they go down into the innermost parts.
23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
Fervent lips and a wicked heart Are [like] an earthen vessel overlaid with silver dross.
24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
He that hateth dissembleth with his lips; But he layeth up deceit within him:
25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
When he speaketh fair, believe him not; For there are seven abominations in his heart:
26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
Though [his] hatred cover itself with guile, His wickedness shall be openly showed before the assembly.
27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
Whoso diggeth a pit shall fall therein; And he that rolleth a stone, it shall return upon him.
28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
A lying tongue hateth those whom it hath wounded; And a flattering mouth worketh ruin.
