< Salomos Ordsprog 26 >
1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
As snow in summer, and as rain in harvest, so honor is not seemly for a fool.
2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
As the sparrow in her wandering, as the swallow in her flying, so the curse that is causeless does not alight.
3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
A whip for the horse, a bridle for the donkey, and a rod for the back of fools.
4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
Answer not a fool according to his folly, lest thou also be like to him.
5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
Answer a fool according to his folly, lest he be wise in his own conceit.
6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
He who sends a message by the hand of a fool cuts off the feet, and drinks injury.
7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
The legs of a lame man hang loose. So is a proverb in the mouth of fools.
8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
As he who binds a stone in a sling, so is he who gives honor to a fool.
9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
As a thorn that goes up into the hand of a drunkard, so is a proverb in the mouth of fools.
10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
As an archer who wounds all, so is he who hires a fool, and he who hires those who pass by.
11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
As a dog who returns to his vomit, is a fool who repeats his folly.
12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
See thou a man wise in his own conceit? There is more hope for a fool than of him.
13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
The sluggard says, There is a lion in the way; a lion is in the streets.
14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
The door turns upon its hinges, so does the sluggard upon his bed.
15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
The sluggard buries his hand in the dish. It wearies him to bring it again to his mouth.
16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
The sluggard is wiser in his own conceit than seven men who can render a reason.
17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
He who passes by, and meddles with strife not his, is like he who takes a dog by the ears.
18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
As a madman who casts firebrands, arrows, and death,
19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
so is the man who deceives his neighbor, and says, Am I not in sport?
20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
For lack of wood the fire goes out, and where there is no whisperer, contention ceases.
21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
As coals are to hot embers, and wood to fire, so is a contentious man to inflame strife.
22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
The words of a whisperer are as dainty morsels, and they go down into the innermost parts.
23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
Fervent lips and a wicked heart are an earthen vessel overlaid with silver dross.
24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
He who hates masquerades with his lips, but he lays up deceit within him.
25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
When he speaks graciously, believe him not, for there are seven abominations in his heart.
26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
Though his hatred cover itself with guile, his wickedness shall be openly shown before the assembly.
27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
He who digs a pit shall fall in it, and he who rolls a stone, it shall return upon him.
28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
A lying tongue hates those whom it has wounded, and a flattering mouth works ruin.