Salomos Ordsprog 26
1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
Khohal kah vuelsong neh cangah vaengkah khotlan baghui la, thangpomnah khaw hlang ang neh rhoeprhui tangloeng pawh.
2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
Vaa a rhaehba bangla, pumpil a ding bangla, rhunkhuennah he lunglilungla la a thoeng moenih.
3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
Marhang ham rhuihet, laak ham kamrhui, aka ang rhoek kah a nam ham cungcik om.
4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
Hlang ang kah a anglat te doo boeh, namah khaw anih bangla na om ve.
5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
Hlang ang te a anglat bangla a doo dae, a mikhmuh ah hlang cueih la om hae mahpawh.
6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
Hlang ang kut ah ol aka pat tah a kho a kuet tih kuthlahnah aka mam la om.
7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
Aka khaem kah a kho sut a bat banghui la, hlang ang rhoek ka kah thuidoeknah he khaw om.
8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
Hlang ang taengah thangpomnah paek he, payai dongah lungto mop banghui la om tangloeng.
9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
Hlang ang ka kah thuidoeknah he khaw yurhui kut dongah aka pha mutlo hling bangla om.
10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
Hlang ang aka paang boeih khaw aka cetpaitai a paang tih lithen a poeih banghui la om.
11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
Ui loh a lok a paan banghui la hlang ang loh a anglat te a khoep.
12 Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
Hlang he amah mikhmuh ah tah aka cueih la na hmuh. Anih lakah hlang ang ham ngaiuepnah om ta.
13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
Kolhnaw loh, “Longpuei ah sathueng ca, toltung ah sathueng om,” a ti.
14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
thohkhaih loh thohrhui dongah a tinghil bangla, kolhnaw khaw amah thingkong dongah suvaih.
15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
Kolhnaw loh bael dongah a kut a puei te, a ka dongla koep a khuen ham pataeng a ngak.
16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
Kolhnaw he amah mikhmuh ah tah, omih neh aka thuung hlang parhih lakah aka cueih la ngaiuh.
17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
Amah hut pawt ah tuituknah khuiah aka kun khaw, aka cetpaitai loh ui hna a doek banghui la om.
18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
Thaltang neh dueknah hmaipom aka dong loh hlang a khah bangla,
19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
A hui aka phok hlang van loh, “Ka luem mailai moenih a?,” a ti.
20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
Thing a tlum atah hmai a thi bangla a thet pawt daengah ni olpungkacan a paa.
21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
Hmai-alh dongah hmaisa-aek, hmai dongah thing a pup vanbangla, hohmuhnah neh olpungkacan aka saii hlang loh tuituknah a puek sak.
22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
Thet ol he didii tih bungko khui la suntla.
23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
Lungbuei thae neh a lai hmai la aka alh tah, paikaek dongkah cakhli a ben banghui ni.
24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
A hmuilai dongkah a hmuhuet te a ka dongah loha coeng dae, a khui kah hlangthai palat te a thuh bal pueng.
25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
A ol tah rhen koemboei la om dae, anih te tangnah boeh. A lungbuei ah tueilaehkoi parhih om.
26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
hmuhuetnah te thailainah neh dah cakhaw, hlangping taengah a boethae ni a yan eh.
27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
Vaam aka vuet khaw amah loh a cungku thil vetih, lungto aka palet khaw amah soah koep mael ni.
28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.
Laithae ol loh amah aka hnaep aka hnap te a hmuhuet tih, a ka aka hnal khaw a ponah ni a saii.
