Salomos Ordsprog 25
1 Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet:
These are also proverbs of Solomon, that men of Hezekiah king of Judah transcribed:
2 Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.
The glory of God [is] to hide a thing, And the glory of kings [is] to search out a matter.
3 Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.
The heavens for height, and the earth for depth, And the heart of kings—[are] unsearchable.
4 Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.
Take away dross from silver, And a vessel goes forth for the refiner,
5 Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.
Take away the wicked before a king, And his throne is established in righteousness.
6 Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!
Do not honor yourself before a king, And do not stand in the place of the great.
7 For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.
For better [that] he has said to you, “Come up here,” Than [that] he humbles you before a noble, Whom your eyes have seen.
8 Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?
Do not go forth to strive, hurry, turn, What do you do in its latter end, When your neighbor causes you to blush?
9 Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet,
Plead your cause with your neighbor, And do not reveal the secret counsel of another,
10 forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!
Lest the hearer put you to shame, And your evil report not turn back.
11 Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.
Apples of gold in imagery of silver, [Is] the word spoken at its fit times.
12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.
A ring of gold, and an ornament of pure gold, [Is] the wise reprover to an attentive ear.
13 Som kjølende sne i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.
As a vessel of snow in a day of harvest, [So is] a faithful ambassador to those sending him, And he refreshes the soul of his masters.
14 Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.
Clouds and wind without rain, [Is] a man boasting himself in a false gift.
15 Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.
A ruler is persuaded by long-suffering, And a soft tongue breaks a bone.
16 Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!
You have found honey—eat your sufficiency, Lest you are satiated [with] it, and have vomited it.
17 Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!
Withdraw your foot from your neighbor’s house, Lest he is satiated [with] you, and has hated you.
18 Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.
A maul, and a sword, and a sharp arrow, [Is] the man testifying a false testimony against his neighbor.
19 Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.
A bad tooth, and a tottering foot, [Is] the confidence of the treacherous in a day of adversity.
20 Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.
Whoever is taking away a garment in a cold day, [Is as] vinegar on natron, And a singer of songs on a sad heart.
21 Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!
If he who is hating you hungers, cause him to eat bread, And if he thirsts, cause him to drink water.
22 For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.
For you are putting coals on his head, And YHWH gives repayment to you.
23 Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.
A north wind brings forth rain, And a secret tongue—indignant faces.
24 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
Better to sit on a corner of a roof, Than [with] a woman of contentions, and a house of company.
25 Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.
[As] cold waters for a weary soul, So [is] a good report from a far country.
26 Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.
A spring troubled, and a fountain corrupt, [Is] the righteous falling before the wicked.
27 Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.
The eating of much honey is not good, Nor a searching out of one’s own honor—honor.
28 Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.
A city broken down without walls, [Is] a man without restraint over his spirit!
