Salomos Ordsprog 24
1 Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!
Yamanlargha reshk qilma, Ular bilen bardi-keldi qilishni arzu qilma;
2 For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.
Chünki ularning köngli zorawanliqnila oylar; Ularning aghzi azar yetküzüshni sözler.
3 Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,
Aile bolsa danaliq asasida berpa qilinar; Chüshinish bilen mustehkemliner.
4 og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.
Bilim bilen öyning xaniliri herxil qimmetlik, ésil göherlerge toldurular.
5 En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
Dana adem zor küchke igidur; Bilimi bar adem qudritini ashurar.
6 Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.
Puxta nesihetler bilen jeng qilghin; Ghelibe bolsa Birdinbir Ulugh Meslihetchi bilen bolar.
7 Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.
Danaliq eqilsiz ademge nisbeten tolimu égiz, chüshiniksizdur; [Chonglar] sheher derwazisi aldigha yighilghanda u zuwan achalmas.
8 Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.
Eskilikni niyetligen adem «suyiqestchi» atilar.
9 Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.
Exmeqliqtin bolghan niyet gunahdur; Hakawur kishi ademlerge yirginchliktur.
10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
Béshinggha éghir kün chüshkende jasaretsiz bolsang, Küchsiz hésablinisen.
11 Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!
[Sewebsiz] ölümge tartilghanlarni qutquzghin; Boghuzlinish xewpide turghanlardin yardem qolungni tartma;
12 Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?
Eger sen: «Bu ishtin xewirimiz yoqtur» déseng, Her ademning könglini tarazigha Salghuchi buni körmesmu? Jéningni hayat Saqlighuchi uni bilmesmu? U herbir insan balsining öz qilghanliri boyiche ularning özige yandurmasmu?
13 Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!
I oghlum, hesel [tapsang] istimal qil, u yaxshidur. Here könikidin alghan hesel bolsa tatliq tétiydu;
14 Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
Danaliq bilen tonushsang, umu könglüngge shuningdek bolar; Uni tapqiningda jezmen yaxshi köridighan kününg bolidu, Arzu-ümiding bikargha ketmes.
15 Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!
I rezil adem, heqqaniyning öyige yoshurun hujum qilishni kütme, Uning turalghusini bulighuchi bolma!
16 For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.
Chünki heqqaniy yette qétim yiqilip chüsher, Biraq axiri yene ornidin turar. Lékin rezil kishi külpet ichige putliship chüsher.
17 Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,
Reqibing yiqilip ketse xush bolup ketme, Düshmining putliship chüshse shadlanma;
18 forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham.
Perwerdigar buni körgende, Bu qiliqingni yaxshi körmey, Belkim ghezipini reqibingge chüshürmesliki mumkin.
19 La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!
Yamanlar [rawaj tapsa], biaram bolup ketme; Rezillerge reshk qilma.
20 For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.
Chünki yamanlarning kélechiki yoqtur, Uning chirighimu öchürüler.
21 Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;
I oghlum, Perwerdigardin qorqqin, padishahnimu hörmet qil. Qutratquchilar bilen arilashma.
22 for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den?
Bundaq kishilerge kélidighan balayi’apet ushtumtut bolar, [Perwerdigar bilen padishahning] ularni qandaq yoqitidighanliqini bilemsen?
23 Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.
Bularmu aqilanilerning sözliridur: — Sot qilghanda bir terepke yan bésish qet’iy bolmas.
24 Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;
Jinayetchige: «Eyibsiz sen» dep höküm chiqarghan kishige, Xelqler lenet éytar; El-yurtlar uningdin nepretliner.
25 men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.
Biraq ular jinayetchining gunahini échip tashlighan kishidin xursen bolar, Ular uninggha bext-saadet tilisher.
26 Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.
Durus jawab bergüchi, Goyaki kishining lewlirige söygüchidur.
27 Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.
Awwal sirtta ishliringning yolini hazirlap, Étiz-ériqliringni teyyarla, Andin öyüngni salghin.
28 Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?
Yéqininggha qarshi asassiz guwahliq qilma; Aghzingdin héch yalghanchiliq chiqarma.
29 Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.
«U manga qandaq qilghan bolsa, menmu uninggha shundaq qilimen, Uning manga qilghinini özige yandurimen», dégüchi bolma.
30 Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,
Men hurunning étizliqidin öttim, Eqilsizning üzümzarliqi yénidin mangdim,
31 og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.
Mana, her yéridin tikenler ösüp chiqqan, Xoxilar yer yüzini bésip ketken, Qoruq témi örülüp ketken!
32 Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:
Ularni körgech, obdan oylandim; Körginimdin sawaq aldim: —
33 Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -
Sen: «Yene birdem közümni yumuwalay, Yene birdem uxliwalay, Yene birdem put-qolumni almap yétiwalay» — déseng,
34 så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.
Namratliq bulangchidek séni bésip kéler, Hajetmenlik qalqanliq eskerdek sanga hujum qilar.
