Salomos Ordsprog 24
1 Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!
Usachiva vanhu vakaipa, usashuva kufamba navo;
2 For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.
nokuti mwoyo yavo inoronga kuita nechisimba, uye miromo yavo inotaura pamusoro pokuita mhirizhonga.
3 Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,
Nouchenjeri imba inovakwa, uye kubudikidza nokunzwisisa inosimbiswa;
4 og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.
kubudikidza nezivo makamuri ayo anozadzwa nezvinhu zvinoshamisa uye nepfuma yakaisvonaka inokosha.
5 En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
Munhu akachenjera ane simba guru, uye munhu ane zivo anowedzera simba;
6 Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.
nokuti kundorwa hondo kunoda kutungamirirwa, uye kuti ukunde unoda vapi vamazano vazhinji.
7 Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.
Uchenjeri hahusvikirwi nebenzi; padare repasuo reguta harina chokutaura.
8 Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.
Uyo anoronga kuita zvakaipa achazivikanwa senhubu.
9 Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.
Mufungo woupenzi chivi, uye vanhu vanonyangadzwa nomuseki.
10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
Kana ukapera simba panguva dzokutambudzika, simba rako ishoma sei!
11 Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!
Nunurai avo vari kuiswa kurufu; dzosai avo vari kudzedzereka vachienda kundourayiwa.
12 Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?
Asi kana mukati, “Hapana zvataiziva pamusoro paizvozvi?” Ko, iye anoyera mwoyo haangazvioni here? Iye anorinda upenyu hwako haangazvizivi here? Haangaripire munhu mumwe nomumwe maererano nezvaakaita here?
13 Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!
Idya uchi, mwanakomana wangu, nokuti hwakanaka; uchi hunobva pazinga hunozipa parurimi.
14 Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
Uzivewo zvakare kuti uchenjeri hunozipa kumweya wako; kana wahuwana, ramangwana rako rine tariro, uye tariro yako haingaparari.
15 Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!
Usavandira sezvinoita akaipa paimba yomunhu akarurama, usaparadza paanogara;
16 For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.
nokuti kunyange munhu akarurama achiwa runomwe, anosimukazve, asi akaipa anowisirwa pasi nenjodzi.
17 Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,
Usafara kana muvengi wako achiwa; paanogumburwa, mwoyo wako ngaurege kufara,
18 forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham.
kana kuti Jehovha achazviona akasafara nazvo uye agobvisa kutsamwa kwake kwaari.
19 La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!
Usashungurudzika nokuda kwavanhu vakaipa, kana kuchiva vakaipa,
20 For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.
nokuti vanhu vakaipa havana tariro yeramagwana, uye mwenje wavakaipa uchadzimwa.
21 Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;
Itya Jehovha namambo, mwanakomana wangu, usabatana navanopanduka,
22 for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den?
nokuti vaviri ivavo vanouyisa kuparadzwa kwavari nokukurumidza, uye ndiani anoziva njodzi dzavangauyisa?
23 Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.
Izviwo zvirevo zvomuchenjeri: Kuita rusaruro mukutonga hakuna kunaka:
24 Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;
Ani naani anoti kune ane mhosva, “Hauna mhosva,” marudzi achamutuka uye ndudzi dzichamushora.
25 men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.
Asi zvichanakira vaya vanopa mhosva kune vane mhosva, uye kuropafadzwa kukuru kuchauya pamusoro pavo.
26 Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.
Mhinduro yechokwadi yakafanana nokutsvoda pamiromo.
27 Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.
Pedza basa rako rapanze ugadzirire minda yako; shure kwaizvozvo, uvake imba yako.
28 Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?
Usava chapupu chinopomera muvakidzani wako pasina mhaka, kana kushandisa miromo yako kuti unyengere.
29 Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.
Usati, “Ndichamuitirawo zvaakandiitira; ndicharipira munhu uya zvaakaita.”
30 Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,
Ndakapfuura napamunda wesimbe, ndikapfuura napamunda womuzambiringa womunhu asina njere;
31 og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.
minzwa yakanga yamera pose pose, munda wakanga wafukidzwa nesora, uye rusvingo rwamabwe rwakanga rwakoromoka.
32 Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:
Ndakafungisisa zvandakanga ndacherechedza ndikadzidza chidzidzo pane zvandakanga ndaona.
33 Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -
Kumbovata zvishomanana, kumbotsumwaira, kumbofungatira maoko kuti ndizorore,
34 så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.
ipapo urombo huchauya pauri segororo uye kushayiwa kuchauya somunhu akashonga nhumbi dzokurwa nadzo.
