Salomos Ordsprog 24
1 Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!
Ne zavidi zlijem ljudima niti želi da si s njima.
2 For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.
Jer o pogibli misli srce njihovo i usne njihove govore o muci.
3 Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,
Mudrošæu se zida kuæa i razumom utvrðuje se.
4 og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.
I znanjem se pune klijeti svakoga blaga i dragocjena i mila.
5 En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
Mudar je èovjek jak, i razuman je èovjek silan snagom.
6 Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.
Jer mudrijem savjetom ratovaæeš, i izbavljenje je u mnoštvu savjetnika.
7 Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.
Visoke su bezumnome mudrosti; neæe otvoriti usta svojih na vratima.
8 Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.
Ko misli zlo èiniti zvaæe se zlikovac.
9 Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.
Misao bezumnikova grijeh je, i potsmjevaè je gad ljudski.
10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
Ako kloneš u nevolji, skratiæe ti se sila.
11 Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!
Izbavljaj pohvatane na smrt; i koje hoæe da pogube, nemoj se ustegnuti od njih.
12 Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?
Ako li reèeš: gle, nijesmo znali za to; neæe li razumjeti onaj koji ispituje srca, i koji èuva dušu tvoju neæe li doznati i platiti svakome po djelima njegovijem?
13 Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!
Sine moj, jedi med, jer je dobar, i sat, jer je sladak grlu tvojemu.
14 Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
Tako æe biti poznanje mudrosti duši tvojoj, kad je naðeš; i biæe plata, i nadanje tvoje neæe se zatrti.
15 Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!
Bezbožnièe, ne vrebaj oko stana pravednikova, i ne kvari mu poèivanja.
16 For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.
Jer ako i sedam puta padne pravednik, opet ustane, a bezbožnici propadaju u zlu.
17 Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,
Kad padne neprijatelj tvoj, nemoj se radovati, i kad propadne, neka ne igra srce tvoje.
18 forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham.
Jer bi vidio Gospod i ne bi mu bilo milo, i obratio bi gnjev svoj od njega na tebe.
19 La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!
Nemoj se žestiti radi nevaljalaca, nemoj zavidjeti bezbožnicima.
20 For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.
Jer nema plate nevaljalcu, žižak æe se bezbožnicima ugasiti.
21 Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;
Boj se Gospoda, sine moj, i cara, i ne miješaj se s nemirnicima.
22 for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den?
Jer æe se ujedanput podignuti pogibao njihova, a ko zna propast koja ide od obojice?
23 Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.
I ovo je za mudarce: gledati ko je ko na sudu nije dobro.
24 Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;
Ko govori bezbožniku: pravedan si, njega æe proklinjati ljudi i mrziæe na nj narodi.
25 men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.
A koji ga karaju, oni æe biti mili, i doæi æe na njih blagoslov dobrijeh.
26 Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.
Ko govori rijeèi istinite, u usta ljubi.
27 Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.
Uredi svoj posao na polju, i svrši svoje na njivi, potom i kuæu svoju zidaj.
28 Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?
Ne budi svjedok na bližnjega svojega bez razloga, i ne varaj usnama svojima.
29 Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.
Ne govori: kako je on meni uèinio tako æu ja njemu uèiniti; platiæu ovom èovjeku po djelu njegovu.
30 Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,
Iðah mimo njivu èovjeka lijena i mimo vinograd èovjeka bezumna;
31 og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.
I gle, bješe sve zaraslo u trnje i sve pokrio èkalj, i ograda im kamena razvaljena.
32 Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:
I vidjevši uzeh na um, i gledah i pouèih se.
33 Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -
Dok malo prospavaš, dok malo prodrijemlješ, dok malo sklopiš ruke da poèineš,
34 så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.
U tom æe doæi siromaštvo tvoje kao putnik, i oskudica tvoja kao oružan èovjek.
