Salomos Ordsprog 24
1 Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!
Be not envious of evil men, And desire not to be with them.
2 For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.
For destruction doth their heart meditate, And perverseness do their lips speak.
3 Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,
By wisdom is a house builded, And by understanding it establisheth itself.
4 og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.
And by knowledge the inner parts are filled, [With] all precious and pleasant wealth.
5 En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
Mighty [is] the wise in strength, And a man of knowledge is strengthening power,
6 Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.
For by plans thou makest for thyself war, And deliverance [is] in a multitude of counsellors.
7 Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.
Wisdom [is] high for a fool, In the gate he openeth not his mouth.
8 Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.
Whoso is devising to do evil, Him they call a master of wicked thoughts.
9 Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.
The thought of folly [is] sin, And an abomination to man [is] a scorner.
10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
Thou hast shewed thyself weak in a day of adversity, Straitened is thy power,
11 Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!
If [from] delivering those taken to death, And those slipping to the slaughter — thou keepest back.
12 Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?
When thou sayest, 'Lo, we knew not this.' Is not the Ponderer of hearts He who understandeth? And the Keeper of thy soul He who knoweth? And He hath rendered to man according to his work.
13 Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!
Eat my son, honey that [is] good, And the honeycomb — sweet to thy palate.
14 Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
So [is] the knowledge of wisdom to thy soul, If thou hast found that there is a posterity And thy hope is not cut off.
15 Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!
Lay not wait, O wicked one, At the habitation of the righteous. Do not spoil his resting-place.
16 For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.
For seven [times] doth the righteous fall and rise, And the wicked stumble in evil.
17 Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,
In the falling of thine enemy rejoice not, And in his stumbling let not thy heart be joyful,
18 forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham.
Lest Jehovah see, and [it be] evil in His eyes, And He hath turned from off him His anger.
19 La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!
Fret not thyself at evil doers, Be not envious at the wicked,
20 For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.
For there is not a posterity to the evil, The lamp of the wicked is extinguished.
21 Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;
Fear Jehovah, my son, and the king, With changers mix not up thyself,
22 for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den?
For suddenly doth their calamity rise, And the ruin of them both — who knoweth!
23 Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.
These also are for the wise: — To discern faces in judgment is not good.
24 Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;
Whoso is saying to the wicked, 'Thou [art] righteous,' Peoples execrate him — nations abhor him.
25 men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.
And to those reproving it is pleasant, And on them cometh a good blessing.
26 Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.
Lips he kisseth who is returning straightforward words.
27 Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.
Prepare in an out-place thy work, And make it ready in the field — go afterwards, Then thou hast built thy house.
28 Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?
Be not a witness for nought against thy neighbour, Or thou hast enticed with thy lips.
29 Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.
Say not, 'As he did to me, so I do to him, I render to each according to his work.'
30 Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,
Near the field of a slothful man I passed by, And near the vineyard of a man lacking heart.
31 og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.
And lo, it hath gone up — all of it — thorns! Covered its face have nettles, And its stone wall hath been broken down.
32 Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:
And I see — I — I do set my heart, I have seen — I have received instruction,
33 Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -
A little sleep — a little slumber — A little folding of the hands to lie down.
34 så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.
And thy poverty hath come [as] a traveller, And thy want as an armed man!
