< Salomos Ordsprog 24 >
1 Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!
Be not thou envious against evil men, neither desire to be with them.
2 For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.
For their heart studieth destruction, and their lips talk of mischief.
3 Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,
Through wisdom is a house built; and by understanding it is established:
4 og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.
And by knowledge shall the chambers be filled with all precious and pleasant riches.
5 En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
A wise man [is] strong; and a man of knowledge increaseth strength.
6 Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.
For by wise counsel thou shalt make thy war: and in multitude of counselors [there is] safety.
7 Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.
Wisdom [is] too high for a fool: he openeth not his mouth in the gate.
8 Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.
He that deviseth to do evil shall be called a mischievous person.
9 Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.
The thought of foolishness [is] sin: and the scorner [is] an abomination to men.
10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
[If] thou faintest in the day of adversity, thy strength [is] small.
11 Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!
If thou forbearest to deliver [them that are] drawn to death, and [those that are] ready to be slain;
12 Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?
If thou sayest, Behold, we knew it not; doth not he that pondereth the heart consider [it]? and he that keepeth thy soul, doth [not] he know [it]? and will [not] he render to [every] man according to his works?
13 Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!
My son, eat thou honey, because [it is] good; and the honey-comb, [which is] sweet to thy taste:
14 Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
So [shall] the knowledge of wisdom [be] to thy soul: when thou hast found [it], then there shall be a reward, and thy expectation shall not be cut off.
15 Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!
Lay not wait, O wicked [man], against the dwelling of the righteous; destroy not his resting-place:
16 For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.
For a just [man] falleth seven times, and riseth again: but the wicked shall fall into mischief.
17 Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,
Rejoice not when thy enemy falleth, and let not thy heart be glad when he stumbleth:
18 forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham.
Lest the LORD see [it], and it displease him, and he turn away his wrath from him.
19 La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!
Fret not thyself because of evil [men], neither be thou envious at the wicked;
20 For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.
For there shall be no reward to the evil [man]; the candle of the wicked shall be extinguished.
21 Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;
My son, fear thou the LORD and the king: [and] meddle not with them that are given to change:
22 for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den?
For their calamity shall rise suddenly; and who knoweth the ruin of them both?
23 Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.
These [things] also [belong] to the wise. [It is] not good to have respect of persons in judgment.
24 Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;
He that saith to the wicked, Thou [art] righteous; him shall the people curse, nations shall abhor him:
25 men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.
But to them that rebuke [him] shall be delight, and a good blessing shall come upon them.
26 Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.
[Every man] shall kiss [his] lips that giveth a right answer.
27 Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.
Prepare thy work without, and make it fit for thyself in the field; and afterwards build thy house.
28 Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?
Be not a witness against thy neighbor without cause; and deceive [not] with thy lips.
29 Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.
Say not, I will do so to him as he hath done to me: I will render to the man according to his work.
30 Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,
I went by the field of the slothful, and by the vineyard of the man void of understanding;
31 og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.
And lo, it was all grown over with thorns, [and] nettles had covered the face of it, and its stone wall was broken down.
32 Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:
Then I saw, [and] considered [it] well: I looked upon [it], [and] received instruction.
33 Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -
[Yet] a little sleep, a little slumber, a little folding of the hands to sleep:
34 så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.
So shall thy poverty come [as] one that traveleth; and thy want as an armed man.