< Salomos Ordsprog 24 >

1 Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!
Be thou not envious of bad men, and do not long to be with them.
2 For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.
For their heart meditateth destruction, and of mischief do their lips speak.
3 Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,
Through wisdom is a house built; and through understanding is it firmly established;
4 og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.
And through knowledge are chambers filled with all manner of precious and pleasant wealth.
5 En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
A wise man is [always] in power; and a man of knowledge fortifieth [his] strength.
6 Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.
For by wise counsel canst thou conduct thy war; and there is help in a multitude of counsellors.
7 Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.
Wisdom is too high for a fool: in the gate can he not open his mouth.
8 Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.
Him that deviseth to do evil, men call a master of wicked devices.
9 Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.
The counsel of folly is sin; and an abomination to men is the scorner.
10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
If thou despond on the day of distress, thy strength is small.
11 Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!
Deliver those that are taken unto death, and those that are moved away to the slaughter hold back.
12 Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?
If thou shouldst say, Behold, we know not this man: lo, he that weigheth hearts will truly regard it, and he that keepeth thy soul will surely know it; and he will give a recompense to man according to his doing.
13 Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!
Eat honey, my son, because it is good; and the fine honey, which is sweet to thy palate:
14 Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
So obtain the knowledge of wisdom for thy soul: when thou hast found her, then shall there be a [happy] future, and thy hope shall not be cut off.
15 Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!
Lie not in wait, O wicked man! against the dwelling of the righteous; waste not his resting-place;
16 For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.
For though the righteous were to fall seven times, he will rise up again; but the wicked shall stumble into misfortune.
17 Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,
At the fall of thy enemy do not rejoice; and at his stumbling let not thy heart be glad:
18 forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham.
Lest the Lord see it and it be displeasing in his eyes, and he turn away from him his wrath.
19 La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!
Fret not thyself because of evil-doers, neither be thou envious of the wicked;
20 For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.
For there will be no [happy] future for the bad man: the lamp of the wicked will be quenched.
21 Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;
My son, fear the Lord and the king: with those that are desirous to change do not mingle thyself;
22 for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den?
For suddenly will their calamity arise; and who knoweth the ruin of both of them!
23 Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.
These things also are for the wise. To have respect of persons in judgment is not good.
24 Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;
Him that saith unto the wicked, Thou art righteous, will the people denounce, him will nations hold accursed;
25 men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.
But to those that punish delight shall be given, and upon them shall come the blessing of the good.
26 Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.
Men will kiss the lips of him that giveth a proper answer.
27 Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.
Prepare without thy work, and make it fit in the field for thyself: and afterward build thy house.
28 Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?
Be not without cause a witness against thy neighbor; for wouldst thou beguile with thy lips?
29 Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.
Say not, As he hath done to me so will I do to him: I will recompense every man according to his doing.
30 Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,
By the field of a slothful man I once passed along, and by the vineyard of a man void of sense:
31 og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.
And, lo, it was all grown over with thorns, nettles had covered its surface, and its stone-wall was broken down.
32 Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:
And when I had indeed beheld [this] I took it to my heart: I saw it, and received a warning.
33 Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -
“A little [more] sleep, a little slumber, a little folding of the hands in lying down;”
34 så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.
But then will thy poverty come like a rover; and thy wants as a man armed with a shield.

< Salomos Ordsprog 24 >