Salomos Ordsprog 24
1 Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!
Kik nyiego maki gi joricho bende kik iyie chunyi gomb bedo e chokruok margi;
2 For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.
nimar chunjegi chano timo mamono to dhogi wacho mana gik makelo chandruok.
3 Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,
Rieko ema igerogo ot, to kuom winjo ogurore mosiko;
4 og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.
kuom ngʼeyo, utene maiye ipongʼo gi gik moko ma ok yudo yot kod mwandu mabeyo.
5 En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
Ngʼat mariek nigi teko maduongʼ; to ngʼat man-gi ngʼeyo medo teko;
6 Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.
nimar dhiyo e lweny dwaro ni ongʼadni rieko, to bedo gi loch dwaro jongʼad rieko mangʼeny.
7 Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.
Rieko bor moyombo ngʼat mofuwo; e kar bura mar alap oonge gi gima onyalo wacho.
8 Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.
Ngʼat machano gima rach biro ngʼere kaka ja-andhoga.
9 Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.
Andhoga mar fuwo en richo, to ji mon kod ja-jar ji.
10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
Ka tekri orumo mipodho e kinde mar lweny, to mano kaka tekri tin!
11 Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!
Res jogo mitero kar tho; mak jogo mawuotho ka tangni dhiyo kar yengʼo.
12 Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?
Ka iwacho niya, “Ne ok wangʼeyo gimoro kuom wachni,” donge ngʼatno mapimo chuny dhano ongʼeyo wachno? Donge ngʼat morito kendo ngʼiyo ngimani ongʼeyogo? To donge obiro chulo ngʼato ka ngʼato mowinjore gi timbene?
13 Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!
Wuoda, cham mor kich, nimar ober; mor kich moa e pedni mar kich nigi ndhandhu mamit.
14 Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
Ngʼe bende ne rieko mit ni chunyi; ka iyude, nitie geno mar ndalo mabiro kuomi, to genoni ok nongʼad oko.
15 Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!
Kik ibut ka ngʼat marach mondo iketh od ngʼat makare, kik iyak dalane,
16 For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.
kata bedni ngʼat makare ogore piny nyadibiriyo, pod obiro chungo kendo; to joricho igoyo piny gi masira.
17 Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,
Kik ibed mamor gi masiche mag jasiki, ka ochwanyore, kik iyie chunyi bed mamor;
18 forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham.
nimar Jehova Nyasaye biro neno kendo golo mirimbe oko kuome.
19 La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!
Kik ibed maluor nikech joricho kata kik nyiego maki kod joma timbegi richo,
20 For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.
nimar jaricho onge gi geno mar ndalo mabiro, kendo taya mar ngʼat marach ibiro nego.
21 Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;
Wuoda, luor Jehova Nyasaye kod ruoth morito piny, kendo kik iriwri gi joma kwede,
22 for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den?
nimar ji ariyogo biro kelonegi chandruok apoya nono, to en ngʼa ma dingʼe ni en chandruok manade ma ginyalo kelo?
23 Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.
Magi bende gin weche mag jomariek: Luoro wangʼ kuom ngʼado bura ok ber:
24 Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;
Ngʼatno mowachone jaketho niya, “In kare ionge ketho” ji biro kwongʼe to piny kwede.
25 men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.
To nobed maber gi jogo makumo joma oketho, kendo gweth mogundho nobed kodgi.
26 Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.
Dwoko maratiro nyiso ni mano osiepni mar adier.
27 Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.
Tiek tijeni ma oko kendo ik puothegi; bangʼ mano, eka iger odi.
28 Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?
Kik ibed janeno e wach jabuti kaonge gima omiyo, kata tiyo gi dhogi mondo iriambi.
29 Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.
Kik iwach niya, “Abiro timone mana kaka osetimona; abiro chulo ngʼatno mana kaka notimona.”
30 Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,
Nakadho but puoth jasamuoyo, kakadho but puoth olemb mzabibu mar ngʼat maonge gi rieko;
31 og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.
kudho notwi kuonde duto, puodho duto noim gi buya, to ohinga mar kidi nomukore.
32 Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:
Naketo chunya nono gino mane aneno to napuonjora kuom gino mane aneno.
33 Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -
Nindo matin, ayula wangʼ matin, kwakruok matin kiyweyo,
34 så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.
to dhier biro monji ka janjore kendo chan ka jalweny momanore.
