Salomos Ordsprog 23
1 Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,
Soki ovandi mpo na kolia mesa moko elongo na mokonzi, tala malamu moto oyo azali liboso na yo.
2 og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
Tia mbeli na mongongo na yo soki ozalaka lokoso.
3 Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!
Kolula te bilei na ye ya kitoko, pamba te, tango mosusu, ezali na yango bololo.
4 Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!
Koboma nzoto te mpo na koluka kozwa bomengo, kotia mayele na yo te kati na yango.
5 Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.
Tango okobwaka miso na ngambo ya bomengo, ekobunga, pamba te ezalaka na mapapu mpe epumbwaka na likolo makasi lokola mpongo.
6 Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!
Kolia te bilei ya moto oyo azali kotala yo na miso mabe mpe kolula te bilei na ye ya kitoko,
7 For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.
pamba te azalaka ndenge makanisi ya motema na ye ezali. Alobaka: « Lia mpe mela, » kasi motema na ye ezali elongo na yo te.
8 Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.
Okosanza eteni oyo oliaki, mpe maloba na yo ya kitoko ekokende pamba.
9 Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!
Kolobaka na zoba te, pamba te akotiola bwanya ya maloba na yo.
10 Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!
Kozongisa te na sima mondelo ya kala mpe kokota te na bilanga ya bana bitike,
11 For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.
pamba te Molobeli na bango azalaka makasi, akozwa makambo na bango na maboko mpo na kotelemela yo.
12 Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
Tika ete motema na yo endimaka kotosa mibeko, mpe matoyi na yo eyokaka maloba ya boyebi!
13 La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.
Kozangisa te kopesa mwana etumbu; soki obeti ye fimbu, akokufa te.
Na kobeta ye fimbu, okokangola molimo na ye na lifelo. (Sheol h7585)
15 Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,
Mwana na ngai, soki motema na yo ezali na bwanya, motema na ngai ekozala na esengo.
16 og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.
Solo, bomoto na ngai nyonso ekotonda na esengo, soki bibebu na yo elobi makambo ya sembo.
17 La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!
Tika ete motema na yo elulaka te bato ya masumu, kasi zalaka tango nyonso na posa makasi ya kotosa Yawe;
18 Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
pamba te suka na yo ekozala solo malamu mpe elikya na yo ekozala ya pamba te.
19 Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!
Mwana na ngai, yoka mpe zala na bwanya, batela motema na yo kati na nzela ya sembo.
20 Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!
Kozala esika moko te na balangwi masanga to na bato ya lokoso,
21 For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.
pamba te balangwi masanga mpe bato na lokoso bakomaka babola, mpe bogoyigoyi ekolatisa bango bilamba epasuka.
22 Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!
Yokela tata oyo aboti yo, mpe kotiola mama na yo te ata soki anuni.
23 Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!
Luka bosolo, kasi koteka yango te; sala se bongo na bwanya, na mateya mpe na mayele.
24 Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.
Tata ya moto ya sembo akozala na esengo mingi, mpe moto oyo abota mwana ya bwanya akosepela kati na ye.
25 La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!
Tika ete tata na yo mpe mama na yo basepela! Tika ete mama oyo abota yo azala na esengo!
26 Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!
Mwana na ngai ya mobali, pesa ngai motema na yo, mpe tika ete miso na yo esepela na nzela na ngai!
27 For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;
Pamba te mwasi ya ndumba azali lokola libulu ya monene, mpe mwasi ya mopaya azali lokola libulu ya mozindo.
28 ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.
Mwasi ya ndumba atelemaka na ekenge lokola moyibi mpe akomisaka mibali bazoba koleka.
29 Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?
Mpo na nani: « Ah ngai, mawa! » Mpo na nani: « Eh! » Mpo na nani koswanaswana? Mpo na nani kolelalela? Mpo na nani kowelana ezanga tina? Mpo na nani kotelisa miso?
30 De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.
Mpo na bato oyo bawumelaka liboso ya masanga ya vino, mpo na bato oyo bamelaka masanga ya makasi.
31 Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!
Kotalaka te masanga ya vino tango ezali motane, tango ezali kongala kati na kopo mpe kokita na pete na mongongo.
32 Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;
Na suka na yango, ekoswa yo lokola nyoka mpe ekotia yo minu lokola etupa.
33 dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,
Miso na yo ekomona biloko na ndenge ya kokamwa, mpe motema na yo ekobimisa makambo ya bozoba.
34 og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
Boye, okokoma lokola moto oyo alali kati na ebale monene, mpe lokola moto oyo alali na songe ya nzete ya molayi.
35 Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.
Okoloba: « Babeti ngai, kasi nazali koyoka pasi te; babeti ngai fimbu, kasi nazali koyoka eloko te! Tango nini nakolamuka? Nakozongela lisusu komela vino. »
