Salomos Ordsprog 23
1 Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,
When thou sittest to eat with a ruler, Thou considerest diligently that which [is] before thee,
2 og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
And thou hast put a knife to thy throat, If thou [art] a man of appetite.
3 Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!
Have no desire to his dainties, seeing it [is] lying food.
4 Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!
Labour not to make wealth, From thine own understanding cease, Dost thou cause thine eyes to fly upon it? Then it is not.
5 Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.
For wealth maketh to itself wings, As an eagle it flieth to the heavens.
6 Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!
Eat not the bread of an evil eye, And have no desire to his dainties,
7 For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.
For as he hath thought in his soul, so [is] he, 'Eat and drink,' saith he to thee, And his heart [is] not with thee.
8 Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.
Thy morsel thou hast eaten thou dost vomit up, And hast marred thy words that [are] sweet.
9 Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!
In the ears of a fool speak not, For he treadeth on the wisdom of thy words.
10 Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!
Remove not a border of olden times, And into fields of the fatherless enter not,
11 For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.
For their Redeemer [is] strong, He doth plead their cause with thee.
12 Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
Bring in to instruction thy heart, And thine ear to sayings of knowledge.
13 La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.
Withhold not from a youth chastisement, When thou smitest him with a rod he dieth not.
Thou with a rod smitest him, And his soul from Sheol thou deliverest. (Sheol h7585)
15 Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,
My son, if thy heart hath been wise, My heart rejoiceth, even mine,
16 og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.
And my reins exult when thy lips speak uprightly.
17 La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!
Let not thy heart be envious at sinners, But — in the fear of Jehovah all the day.
18 Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
For, is there a posterity? Then thy hope is not cut off.
19 Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!
Hear thou, my son, and be wise, And make happy in the way thy heart,
20 Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!
Be not thou among quaffers of wine, Among gluttonous ones of flesh,
21 For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.
For the quaffer and glutton become poor, And drowsiness clotheth with rags.
22 Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!
Hearken to thy father, who begat thee, And despise not thy mother when she hath become old.
23 Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!
Truth buy, and sell not, Wisdom, and instruction, and understanding,
24 Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.
The father of the righteous rejoiceth greatly, The begetter of the wise rejoiceth in him.
25 La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!
Rejoice doth thy father and thy mother, Yea, she that bare thee is joyful.
26 Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!
Give, my son, thy heart to me, And let thine eyes watch my ways.
27 For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;
For a harlot [is] a deep ditch, And a strange woman [is] a strait pit.
28 ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.
She also, as catching prey, lieth in wait, And the treacherous among men she increaseth.
29 Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?
Who hath woe? who hath sorrow? Who hath contentions? who hath plaint? Who hath wounds without cause? Who hath redness of eyes?
30 De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.
Those tarrying by the wine, Those going in to search out mixed wine.
31 Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!
See not wine when it showeth itself red, When it giveth in the cup its colour, It goeth up and down through the upright.
32 Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;
Its latter end — as a serpent it biteth, And as a basilisk it stingeth.
33 dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,
Thine eyes see strange women, And thy heart speaketh perverse things.
34 og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
And thou hast been as one lying down in the heart of the sea, And as one lying down on the top of a mast.
35 Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.
'They smote me, I have not been sick, They beat me, I have not known. When I awake — I seek it yet again!'
