Salomos Ordsprog 23
1 Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,
Aka taemrhai taengah buh ang ham na ngol vaengah, na mikhmuh kah aka om te tah, na yakming rhoe na yakming ham om.
2 og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
Hinglu neh na boei atah na olrhong ni tumca neh na nuen.
3 Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!
Laithae buh la a om dongah amih kah antui te ngaidam boeh.
4 Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!
Boei ham khaw kohnue boeh, na yakmingnah nen khaw toeng dae.
5 Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.
A taengah na mik na hoih la na hoih nama? Tedae om hae mahpawh. A phae cawn, cawn vetih, atha bangla vaan ah a ding lamni a ding eh.
6 Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!
Moeithae kah buh te caak pah boeh. Anih kah antui te khaw ngaidam rhoela ngaidam boeh.
7 For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.
A hinglu neh aka nainong bangla amah loh nang taengah, “Ca van, o van,” a ti tangloeng. Tedae, a lungbuei tah nang taengah a khueh moenih.
8 Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.
Namah kah kamat ca na caak te na lok hae vetih, na ol ding ni na poeih rhung eh.
9 Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!
Hlang ang hna ah thui pah boeh. Na olthui dongkah lungmingnah te a hnoelrhoeng hae ni.
10 Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!
Khosuen kah rhi te rhawt boeh, cadah kah khohmuen te khaw cuk thil boeh.
11 For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.
Amah, amih aka tlan tah tlungluen tih, amih kah tuituknah te nang taengah ni han suk eh.
12 Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
Thuituennah he na lungbuei ah, mingnah ol he na hna ah dueh lah.
13 La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.
Thuituennah dongah camoe te hloh boeh. Cungcik neh anih na boh akhaw duek aih mahpawh.
Nang loh caitueng neh na taam cakhaw, a hinglu ni saelkhui lamkah na huul pah. (Sheol h7585)
15 Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,
Ka ca, na lungbuei ni a cueih atah, kai khaw ka lungbuei a kohoe van ni.
16 og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.
Ka kuel pataeng sundaep ngawn ni ta, na hmuilai loh vanat la a thui vaengah te.
17 La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!
Hlangtholh rhoek taengah na lungbuei te thatlai boel saeh. Tedae BOEIPA mah hnin takuem ah hinyahnah.
18 Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
Khohmai he a om pueng oeh dongah na ngaiuepnah khaw muei mahpawh.
19 Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!
Ka ca nang loh hnatun lamtah cueih lah. Te vaengah na lungbuei kah a longpuei khaw uem van saeh.
20 Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!
Amih yumii taengah, maehkai taengah om boeh.
21 For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.
Yumii neh carhut long tah khodaeng a pang vetih, ihdut long khaw hnipen ni a bai eh.
22 Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!
Nang aka cun na pa ol te hnatun lamtah, na nu khaw a patong vaengah hnoelrhoeng boeh.
23 Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!
Oltak he vawtthaih lamtah cueihnah, thuituennah, yakmingnah khaw yoi boeh.
24 Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.
Omngaih coeng, omngaih coeng, hlang dueng aka cun a napa tah omngaih rhoela omngaih coeng. Hlang cueih aka cun khaw a soah a kohoe coeng.
25 La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!
Na nu neh na pa te a kohoe saeh lamtah nang aka cun khaw omngaih saeh.
26 Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!
Ka ca na lungbuei te kamah taengla m'pae. Na mik loh ka longpuei he a ngaingaih la khueinah saeh.
27 For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;
Pumyoi he vaam a dung, kholong nu khaw tangrhom caek la om.
28 ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.
Anih khaw dingca bangla rhongngol tih, hlang rhoek taengah hnukpoh la a thap pah.
29 Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?
Anunae, unim ca te, ngaisahueng la unim ca te, unimca olpungkacan neh hohmuhnah, kohuetnah aka khueh te unim ca? Lungli lungla la tloh aka yook te unim, a mik aka lingduk te unim.
30 De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.
Misurtui dongah aka bol, yu hoem hamla aka pong dae ni te.
31 Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!
Misurtui te sungsa dongah a thimyum la a lang vaengah, a mikhmuh boengloeng khuiah vanat la a caeh vaengah khaw so boeh.
32 Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;
A hmailong ah rhul kah a tuk bangla, rhulthae kah a phuh bangla om ni.
33 dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,
Na mik loh a lang la a hmuh vetih, na lungbuei long khaw calaak ol ni a thui eh.
34 og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
Tuitun tuilung kah aka yalh bangla, cungkui soi ah aka yalh bangla na om ni.
35 Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.
Kai he n'taam uh dae a tloh moenih, kai n'thoek uh dae ka yaak moenih. Me vaengah nim ka haenghang vetih a tloe neh ka khoep ham ka hmuh ve,” na ti hae ni.
