Salomos Ordsprog 22
1 Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull.
ʻOku lelei hake ʻae fili ki he hingoa ʻoku ongolelei ʻi he fili ki he koloa lahi, pea lelei hake ke ʻofeina ʻi he maʻu ʻae siliva mo e koula.
2 Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.
ʻOku nofo fakataha ʻae koloaʻia mo e masiva: ko Sihova, naʻa ne ngaohi ʻakinautolu kotoa pē.
3 Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.
ʻOku sio mamaʻo atu ʻae tangata fakapotopoto ki he kovi, ʻo ne fufū ia mei ai: ka ʻoku mole atu pe ʻae vale, pea tautea ia.
4 Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.
Ko e totongi ʻoe angavaivai mo e manavahē kia Sihova ko e koloa, mo e ongoongolelei, mo e moʻui.
5 Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.
ʻOku ʻi he hala ʻoe talangataʻa ʻae ʻakau talatala mo e ngaahi tauhele: ko ia ʻoku fai ke tauhi hono laumālie te ne hiki mamaʻo mei ai.
6 Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.
Akonakiʻi ʻae tamasiʻi ʻi he hala ʻoku totonu ke ne ʻalu ai: pea ka hoko ia ʻo motuʻa, ʻe ʻikai te ne foki mei ai.
7 Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.
ʻOku pule ʻae koloaʻia ki he masiva, pea ko ia ʻoku nō ʻoku tamaioʻeiki kiate ia ʻoku foaki mai.
8 Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.
Ko ia ʻoku tūtuuʻi ʻae kovi ʻe utu ʻe ia ʻae mamahi: pea ʻe ʻauha ia ʻi he meʻa tā ʻi heʻene ʻita.
9 Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.
ʻE monūʻia ia ʻoku mataʻofa; he ʻoku foaki ʻe ia a ʻene mā ki he masiva.
10 Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.
Ke lī kituʻa ʻaia ʻoku manuki, pea ʻe ʻalu kituʻa ʻae fakakikihi foki: ʻio, ʻe ngata ʻae feʻiteʻitani mo e lauʻikovi.
11 Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.
Ko ia ʻoku ʻofa ki he loto maʻa, ʻe kāinga ʻaki ia ʻe he tuʻi koeʻuhi ko e māʻoniʻoni ʻo hono loungutu.
12 Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.
ʻOku tauhi ʻae poto ʻe he fofonga ʻo Sihova, pea ʻoku ne fulihi ʻae ngāue ʻae angahala.
13 Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.
ʻOku pehē ʻe he tangata fakapikopiko, “ʻOku ai ʻae laione ʻituʻa, pea te u mate ʻi he ngaahi hala.”
14 Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.
Ko e ngutu ʻoe kau fefine kovi ko e luo taumamaʻo: pea ʻe tō ki ai ʻaia ʻoku fehiʻa ki ai ʻa Sihova.
15 Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.
ʻOku nonoʻo ʻae vale ʻi he loto ʻoe tamasiʻi; ka ko e vaʻa ʻakau ʻoe tauteʻi ʻe kapusi mamaʻo ai ia ʻiate ia.
16 Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.
Ko ia ʻoku fakamālohiʻi ʻae masiva ke tupu ai ʻene koloa, pea mo ia ʻoku foaki ki he koloaʻia, ʻe hoko moʻoni kiate ia ʻae masiva.
17 Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap!
Fakaongo ho telinga, pea fanongo ki he lea ʻae poto, pea fakatokangaʻi ho loto ki heʻeku ʻilo.
18 For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber.
He ko e meʻa lelei ʻo kapau te ke tauhi ia ʻiate koe; pea ʻe taau ke lea ʻaki ia ʻe ho loungutu.
19 Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig.
Koeʻuhi ke ʻia Sihova hoʻo falala, ʻaia kuo u fakahā kiate koe ʻi he ʻaho ni, ʻio, kiate koe pe.
20 Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap
ʻIkai kuo u tohi kiate koe ʻae ngaahi meʻa lelei, ʻi he enginaki, pea mo e poto,
21 for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord?
koeʻuhi ke u fakahā ai kiate koe ʻae moʻoni ʻoe ngaahi lea moʻoni: koeʻuhi ke ke tali ʻaki ʻae ngaahi lea ʻoe moʻoni ʻakinautolu ʻoku fekau mai kiate koe?
22 Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten!
ʻOua naʻa kaihaʻa mei he masiva koeʻuhi ko e masiva ia: pea ʻoua naʻa fakamālohiʻi ʻaia ʻoku mamahi ʻi he matapā:
23 For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem.
Koeʻuhi ʻe langomakiʻi ʻakinautolu ʻe Sihova, pea te ne maumauʻi ʻae laumālie ʻonautolu ʻoku maumauʻi ʻakinautolu.
24 Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann,
ʻOua naʻa ke fakakāinga mo e tangata faʻa ʻita; pea ʻoua ʻaupito naʻa ke ʻalu mo ha tangata loto lili:
25 forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!
Telia naʻa ke ako ki hono ngaahi hala, pea tauheleʻi ai ho laumālie.
26 Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!
Ke ʻoua naʻa ke kau koe mo kinautolu ʻoku fepukeaki nima, pe ko kinautolu ʻoku fakapapau ki he fai ʻo ha totongi.
27 Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig?
Kapau ʻoku ʻikai hao meʻa ke totongi aki, ko e hā ʻoku ʻave ai ho mohenga mei lalo ʻiate koe?
28 Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt!
ʻOua naʻa hiki ʻae kauʻā motuʻa, ʻaia naʻe fokotuʻu ʻe hoʻo kau mātuʻa.
29 Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.
ʻOku ke mamata ki ha tangata ʻoku faʻa fai ki heʻene ngāue? ʻE tuʻu ia ʻi he ʻao ʻoe ngaahi tuʻi; ʻe ʻikai nofo ia ʻi he ʻao ʻoe kakai meʻavale.
