Salomos Ordsprog 22
1 Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull.
Kokende sango ya malamu ezali malamu koleka kozala na bomengo mingi; lokumu ezali malamu koleka palata mpe wolo.
2 Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.
Mozwi mpe mobola bazali na likambo moko ya lisanga: ezali Yawe nde azali Mokeli na bango mibale.
3 Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.
Moto ya mayele amonaka likama na mosika mpe amibombaka, kasi moto oyo azangi mayele akoleka wana mpe akokutana na pasi.
4 Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.
Komikitisa mpe kotosa Yawe ememaka bozwi, lokumu mpe bomoi.
5 Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.
Nzela ya bato mabe ezalaka na banzube mpe mitambo, kasi moto oyo abatelaka molimo na ye azalaka mosika na yango.
6 Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.
Lakisa mwana nzela oyo asengeli kotambola wuta na bomwana na ye; ezala tango akokoma mokolo, akobunga yango te.
7 Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.
Mozwi azalaka mokonzi ya mobola, mpe modefi azalaka mowumbu ya modefisi.
8 Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.
Moto oyo alonaka masumu abukaka pasi, mpe makasi ya kanda na ye nyonso ekosuka.
9 Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.
Moto oyo akabaka na esengo akopambolama, pamba te akabolaka bilei na ye na mobola.
10 Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.
Bengana motioli, bongo kowelana, koswana mpe kofingana ekosila.
11 Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.
Moto oyo alingaka kozala peto na motema, oyo ngolu ezalaka na bibebu na ye, mokonzi azalaka molingami na ye.
12 Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.
Miso na Yawe ebatelaka boyebi, kasi akweyisaka maloba ya moto oyo azangi mayele.
13 Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.
Moto ya goyigoyi alobaka: « Nkosi ezali kuna na libanda, ekoboma ngai na kati-kati ya balabala. »
14 Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.
Monoko ya mwasi ya ndumba ezalaka lokola libulu ya mozindo; moto oyo Yawe asilikeli akweyaka kuna.
15 Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.
Motema ya mwana moke ezalaka na bozoba, bongo fimbu ya pamela elongolaka yango kati na ye.
16 Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.
Moto oyo anyokolaka mobola mpo ete akoma na bomengo mingi mpe oyo apesaka mozwi bakado bakokweya na bobola.
17 Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap!
Pesa matoyi mpe yoka toli ya bato ya bwanya, mpe tika ete motema na yo endima mateya na ngai.
18 For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber.
Pamba te ekozala esengo soki obombi yango na motema na yo, mpe soki yango nyonso ezali pene ya bibebu na yo.
19 Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig.
Nateyi yo yango lelo mpo ete elikya na yo ezala kati na Yawe.
20 Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap
Boni, lobi eleki, nakomelaki yo te batoli koleka tuku misato, batoli ya bwanya mpe ya boyebi,
21 for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord?
batoli oyo epesaka mateya ya solo mpe maloba ya solo mpo ete okoka kozongisa biyano ya solo na moto oyo atindi yo?
22 Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten!
Kobotola te na makasi biloko ya mobola, pamba te azali mobola, konyokola te moto ya pasi na esambiselo,
23 For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem.
pamba te Yawe akobundela bango mpe akobebisa bomoi ya bato oyo bakobebisa bomoi na bango.
24 Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann,
Kozala molingami te ya moto ya kanda, mpe kosangana te na moto ya motema moto-moto,
25 forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!
noki te okoyekola nzela na ye mpe okokangama na motambo na ye.
26 Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!
Kozala te na molongo ya bato oyo batombolaka maboko mpo na kondima kofuta baniongo ya bato mosusu,
27 Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig?
pamba te soki ozali na yo na makoki ya kofuta te, mpo na nini okolinga ete babotola ata mbeto na yo ya kolala?
28 Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt!
Kozongisa na sima te mondelo ya kala oyo batata na yo bakataki.
29 Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.
Osila komona moto oyo ayebi mosala na ye malamu? Akosala kaka liboso ya bakonzi, akosala te liboso ya bato ya molili.
