Salomos Ordsprog 22
1 Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull.
Melius est nomen bonum, quam divitiæ multæ: super argentum et aurum, gratia bona.
2 Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.
Dives, et pauper obviaverunt sibi: utriusque operator est Dominus.
3 Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.
Callidus vidit malum, et abscondit se: innocens pertransiit, et afflictus est damno.
4 Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.
Finis modestiæ timor Domini, divitiæ et gloria et vita.
5 Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.
Arma et gladii in via perversi: custos autem animæ suæ longe recedit ab eis.
6 Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.
Proverbium est: Adolescens iuxta viam suam, etiam cum senuerit, non recedet ab ea.
7 Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.
Dives pauperibus imperat: et qui accipit mutuum, servus est fœnerantis.
8 Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.
Qui seminat iniquitatem, metet mala, et virga iræ suæ consummabitur.
9 Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.
Qui pronus est ad misericordiam, benedicetur: de panibus enim suis dedit pauperi. Victoriam et honorem acquiret qui dat munera: animam autem aufert accipientium.
10 Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.
Eiice derisorem, et exibit cum eo iurgium, cessabuntque causæ et contumeliæ.
11 Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.
Qui diligit cordis munditiam, propter gratiam labiorum suorum habebit amicum regem.
12 Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.
Oculi Domini custodiunt scientiam: et supplantantur verba iniqui.
13 Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.
Dicit piger: Leo est foris, in medio platearum occidendus sum.
14 Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.
Fovea profunda, os alienæ: cui iratus est Dominus, incidet in eam.
15 Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.
Stultitia colligata est in corde pueri, et virga disciplinæ fugabit eam.
16 Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.
Qui calumniatur pauperem, ut augeat divitias suas, dabit ipse ditiori, et egebit.
17 Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap!
Inclina aurem tuam, et audi verba sapientium: appone autem cor ad doctrinam meam.
18 For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber.
Quæ pulchra erit tibi, cum servaveris eam in ventre tuo, et redundabit in labiis tuis,
19 Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig.
ut sit in Domino fiducia tua, unde et ostendi eam tibi hodie.
20 Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap
Ecce descripsi eam tibi tripliciter, in cogitationibus et scientia:
21 for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord?
ut ostenderem tibi firmitatem, et eloquia veritatis, respondere ex his illis, qui miserunt te.
22 Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten!
Non facias violentiam pauperi, quia pauper est: neque conteras egenum in porta:
23 For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem.
quia iudicabit Dominus causam eius, et configet eos, qui confixerunt animam eius.
24 Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann,
Noli esse amicus homini iracundo, neque ambules cum viro furioso:
25 forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!
ne forte discas semitas eius, et sumas scandalum animæ tuæ.
26 Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!
Noli esse cum his, qui defigunt manus suas, et qui vades se offerunt pro debitis:
27 Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig?
si enim non habes unde restituas, quid causæ est ut tollat operimentum de cubili tuo?
28 Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt!
Ne transgrediaris terminos antiquos, quos posuerunt patres tui.
29 Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.
Vidisti virum velocem in opere suo? Coram regibus stabit, nec erit ante ignobiles.
