Salomos Ordsprog 22
1 Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull.
Betere is a good name, than many richessis; for good grace is aboue siluer and gold.
2 Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.
A riche man and a pore man metten hem silf; the Lord is worchere of euer eithir.
3 Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.
A felle man seeth yuel, and hidith him silf; and an innocent man passid, and he was turmentid bi harm.
4 Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.
The ende of temperaunce is the drede of the Lord; richessis, and glorye, and lijf.
5 Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.
Armuris and swerdis ben in the weie of a weiward man; but the kepere of his soule goith awey fer fro tho.
6 Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.
It is a prouerbe, A yong wexynge man bisidis his weie, and whanne he hath wexe elde, he schal not go awei fro it.
7 Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.
A riche man comaundith to pore men; and he that takith borewyng, is the seruaunt of the leenere.
8 Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.
He that sowith wickidnes, schal repe yuels; and the yerde of his yre schal be endid.
9 Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.
He that is redi to merci, schal be blessid; for of his looues he yaf to a pore man. He that yyueth yiftis, schal gete victorie and onour; forsothe he takith awei the soule of the takeris.
10 Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.
Caste thou out a scornere, and strijf schal go out with hym; and causis and dispisyngis schulen ceesse.
11 Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.
He that loueth the clennesse of herte, schal haue the kyng a freend, for the grace of hise lippis.
12 Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.
The iyen of the Lord kepen kunnyng; and the wordis of a wickid man ben disseyued.
13 Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.
A slow man schal seie, A lioun is withoutforth; Y schal be slayn in the myddis of the stretis.
14 Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.
The mouth of an alien womman is a deep diche; he to whom the Lord is wrooth, schal falle in to it.
15 Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.
Foli is boundun togidere in the herte of a child; and a yerde of chastisyng schal dryue it awey.
16 Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.
He that falsli chalengith a pore man, to encreesse hise owne richessis, schal yyue to a richere man, and schal be nedi.
17 Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap!
My sone, bowe doun thin eere, and here thou the wordis of wise men; but sette thou the herte to my techyng.
18 For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber.
That schal be fair to thee, whanne thou hast kept it in thin herte, and it schal flowe ayen in thi lippis.
19 Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig.
That thi trist be in the Lord; wherfor and Y haue schewid it to thee to dai.
20 Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap
Lo! Y haue discryued it in thre maneres, in thouytis and kunnyng,
21 for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord?
that Y schulde schewe to thee the sadnesse and spechis of trewthe; to answere of these thingis to hem, that senten thee.
22 Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten!
Do thou not violence to a pore man, for he is pore; nethir defoule thou a nedi man in the yate.
23 For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem.
For the Lord schal deme his cause, and he schal turmente hem, that turmentiden his soule.
24 Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann,
Nyle thou be freend to a wrathful man, nether go thou with a wood man;
25 forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!
lest perauenture thou lerne hise weies, and take sclaundir to thi soule.
26 Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!
Nyle thou be with hem that oblischen her hondis, and that proferen hem silf borewis for dettis; for if he hath not wherof he schal restore,
27 Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig?
what of cause is, that thou take awei hilyng fro thi bed?
28 Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt!
Go thou not ouer the elde markis, whiche thi faders han set.
29 Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.
Thou hast seyn a man smert in his werk; he schal stonde bifore kyngis, and he schal not be bifor vnnoble men.
