Salomos Ordsprog 22
1 Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull.
Khuehtawn a yet lakah ming then tuek lah. Tangka lakah, sui lakah, mikdaithen ni aka then.
2 Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.
Hlanglen neh khodaeng khaw humcuiuh. Amih boeih te khaw BOEIPA long ni a saii.
3 Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.
Aka thaai long tah a thae a hmuh vaengah thuh la thuh uh. Tedae hlangyoe long tah a paan dongah lai a sah van.
4 Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.
Kodonah neh BOEIPA hinyahnah kah thapang tah, khuehtawn, thangpomnah neh hingnah la om.
5 Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.
Voeldak kah longpuei ah pael phoh neh a hling a hang om. A hinglu aka ngaithuen long tah te te a lakhla tak.
6 Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.
Camoe te a long rhai ah nawn laeh. Te daengah ni a. patong vaengah te lamkah te a nong pawt eh ni.
7 Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.
Hlanglen loh khodaeng a ngol thil tih cangpu aka rhong khaw cangpu aka hlah hlang kah sal la om.
8 Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.
Dumlai aka soem loh boethae te a ah rhoela a ah. Tedae amah kah thinpom caitueng loh a khah bitni.
9 Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.
A mik aka then loh a buh te tattloel taengah a tael pah tih a yoethen bitni.
10 Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.
Hmuiyoi te haek lamtah olpungkacan te phuei saeh. Te vaengah dumlai neh a yah neh kangkuen saeh.
11 Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.
Lungbuei cim aka lungnah hlang tah a hmuilai khaw mikdaithen la om tih, manghai kah a paya la poeh.
12 Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.
BOEIPA kah mik loh mingnah te a kueinah tih, hnukpoh kah olka te a paimaelh pah.
13 Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.
Kolhnaw long tah, “Kawtpoeng neh toltung lakli kah sathueng loh ng'ngawn ni ta,” a ti.
14 Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.
Kholong nu kah a ka ngawn tah vaam a dung la om. BOEIPA kah kosi a sah thil te tah pahoi cungku rhoe cungku ni.
15 Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.
Camoe kah lungbuei ah anglat a hlaengtang pah. Thuituennah caitueng loh a taeng lamkah a lakhla sak bitni.
16 Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.
Amah kah rhoeng sak ham tattloel aka hnaemtaek, hlanglen taengla aka pae khaw, a tloelnah la rhep poeh ni.
17 Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap!
Na hna kaeng lamtah aka cueih rhoek kah olka te hnatun, kai kah mingnah he na lungbuei ah dueh lah.
18 For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber.
Te te na ngaithuen atah na bung khuiah khaw dingsuek vetih, na hmuilai dongah khaw boeih cikngae ni.
19 Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig.
Tihnin ah namah khaw, na pangtungnah te BOEIPA dongah khueh sak ham ni, nang kan kam ming sak.
20 Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap
Hlavai kah cilkhih neh mingnah sawmthum te nang hamla kan daek moenih a?
21 for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord?
Oltak ol te a tiktam la nang ming sak ham, oltak ol neh na thuung ham neh na tueih ham dae ni.
22 Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten!
Tattloel tah a tattloel oeh dongah rheth boeh. Mangdaeng te khaw vongka ah phop boeh.
23 For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem.
BOEIPA loh amih kah tuituknah te a rhoe pah vetih, amih aka mom rhoek te a hinglu a mom pah ni.
24 Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann,
Thintoek hlang te luem puei boeh. Sue la aka om hlang taengah khaw mop boeh.
25 forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!
Anih kah caehlong, caehlong ah na cang vetih, na hinglu te hlaeh dongah na man sak ve.
26 Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!
Kut yut rhoek lakli ah, laiba dongah rhi aka khang rhoek lakli ah khaw, om boeh.
27 Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig?
A thuung ham na khueh pawt atah, balae tih, namah yueng la na thingkong te khuen saeh ne.
28 Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt!
Khosuen kah khorhi, na pa rhoek loh a suem te rhawt boeh.
29 Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.
Hlang ke na hmuh vaengah a bisai thai nen ni manghai rhoek kah mikhmuh ah a pai eh. Hlang mailai tah a mikhmuh ah pai mahpawh.
