< Salomos Ordsprog 21 >

1 Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.
Sicut divisiones aquarum, ita cor regis in manu Domini: quocumque voluerit, inclinabit illud.
2 Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.
Omnis via viri recta sibi videtur: appendit autem corda Dominus.
3 Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.
Facere misericordiam et iudicium, magis placet Domino quam victimæ.
4 Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe blir dem til synd.
Exaltatio oculorum est dilatatio cordis: lucerna impiorum peccatum.
5 Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.
Cogitationes robusti semper in abundantia: omnis autem piger semper in egestate est.
6 Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.
Qui congregat thesauros lingua mendacii, vanus et excors est, et impingetur ad laqueos mortis.
7 De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.
Rapinæ impiorum detrahent eos, quia noluerunt facere iudicium.
8 Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.
Perversa via viri, aliena est: qui autem mundus est, rectum opus eius.
9 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
Melius est sedere in angulo domatis, quam cum muliere litigiosa, et in domo communi.
10 Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.
Anima impii desiderat malum, non miserebitur proximo suo.
11 Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.
Mulctato pestilente sapientior erit parvulus: et si sectetur sapientem, sumet scientiam.
12 Den Rettferdige gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.
Excogitat iustus de domo impii, ut detrahat impios a malo.
13 Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.
Qui obturat aurem suam ad clamorem pauperis, et ipse clamabit, et non exaudietur.
14 En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.
Munus absconditum extinguit iras: et donum in sinu indignationem maximam.
15 Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.
Gaudium iusto est facere iudicium: et pavor operantibus iniquitatem.
16 Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.
Vir, qui erraverit a via doctrinæ, in cœtu gigantum commorabitur.
17 Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.
Qui diligit epulas, in egestate erit: qui amat vinum, et pinguia, non ditabitur.
18 Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.
Pro iusto datur impius: et pro rectis iniquus.
19 Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.
Melius est habitare in terra deserta, quam cum muliere rixosa et iracunda.
20 Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.
Thesaurus desiderabilis, et oleum in habitaculo iusti: et imprudens homo dissipabit illud.
21 Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.
Qui sequitur iustitiam et misericordiam, inveniet vitam, iustitiam, et gloriam.
22 Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.
Civitatem fortium ascendit sapiens, et destruxit robur fiduciæ eius.
23 Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.
Qui custodit os suum, et linguam suam, custodit ab angustiis animam suam.
24 Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.
Superbus et arrogans vocatur indoctus, qui in ira operatur superbiam.
25 Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.
Desideria occidunt pigrum: noluerunt enim quidquam manus eius operari:
26 Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.
tota die concupiscit et desiderat: qui autem iustus est, tribuet, et non cessabit.
27 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!
Hostiæ impiorum abominabiles, quia offeruntur ex scelere.
28 Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.
Testis mendax peribit: vir obediens loquetur victoriam.
29 En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.
Vir impius procaciter obfirmat vultum suum: qui autem rectus est, corrigit viam suam.
30 Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.
Non est sapientia, non est prudentia, non est consilium contra Dominum.
31 Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.
Equus paratur ad diem belli: Dominus autem salutem tribuit.

< Salomos Ordsprog 21 >