Salomos Ordsprog 21
1 Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.
Kè a wa a se tankou kanal dlo nan men SENYÈ a; Li vire l kote Li vle.
2 Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.
Chemen a yon moun bon nan pwòp zye li; men SENYÈ a peze kè yo.
3 Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.
SENYÈ a pito ladwati ak lajistis plis pase sakrifis.
4 Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe blir dem til synd.
Zye ki leve wo ak kè ki plen ògèy; lanp a mechan yo se peche.
5 Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.
Plan a dilijan an mennen byen si, vè avantaj; men tout moun ki aji san reflechi va, san dout, vin pòv.
6 Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.
Ranmase anpil byen ak lang k ap bay manti se yon vapè k ap sove ale, k ap kouri dèyè lanmò.
7 De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.
Vyolans a mechan yo va trennen yo fè yo pati, akoz yo refize aji ak jistis.
8 Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.
Chemen a yon moun koupab kwochi; men pou sila ki san tach la, kondwit li dwat.
9 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
Li pi bon pou viv nan ti kwen sou twati a pase nan yon kay ak yon fanm k ap fè kont tout tan.
10 Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.
Nanm a mechan an vle mal; vwazen li an pa twouve gras nan zye l.
11 Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.
Lè mokè a vin pini, moun san konprann nan vin saj; men lè moun saj la enstwi, li resevwa konesans.
12 Den Rettferdige gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.
Lè sila ki dwat, pran an konsiderasyon kay mechan an, afè mechan an vin detwi nèt.
13 Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.
Sila ki fèmen zòrèy li a kri aflije a, va vin kriye pou kont li, men li p ap jwenn repons.
14 En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.
Yon kado vèse an sekrè kalme fachez, e yon anba tab ki glise rive, bese gwo kòlè.
15 Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.
Aplike lajistis se yon plezi pou moun dwat; men se yon gwo laperèz pou malfektè inikite yo.
16 Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.
Yon nonm egare ki kite chemen bon konprann nan, va jwenn repo nan asanble mò yo.
17 Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.
Sila ki renmen plezi, va vin pòv; sila ki renmen diven ak lwil, p ap janm rich.
18 Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.
Mechan an se yon ranson pou moun dwat yo; e sila ki fè trèt la pou sila ki kanpe janm.
19 Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.
Li pi bon pou rete nan dezè pase viv ak yon fanm k ap agase moun tout tan.
20 Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.
Gen bèl trezò ak lwil nan abitasyon a moun saj la; men, moun san konprann nan vale tout.
21 Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.
Sila ki swiv ladwati ak fidelite a jwenn lavi, ladwati ak lonè.
22 Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.
Yon nonm saj monte sou miray vil pwisan, e fè tonbe sitadèl la ki te bay yo konfyans.
23 Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.
Sila ki veye bouch li ak lang li pwoteje nanm li kont gwo twoub.
24 Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.
Ògèy, Monte Tèt Wo, Mokè; men tit a sila ki aji nan ògèy ak ensolans yo.
25 Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.
Se volonte a parese a ki fè l mouri, paske men li refize travay;
26 Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.
Gen moun tout lajounen kap anvi yon bagay, pandan moun dwat yo ap vèse bay san rete.
27 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!
Sakrifis a mechan yo abominab; se konbyen anplis, lè l pote ak movèz fwa.
28 Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.
Yon fo temwen va peri; men sila ki koute verite a va pale ak letènite.
29 En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.
Moun mechan an afiche yon figi brav; men pou moun ladwati a, chemen li an sèten.
30 Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.
Nanpwen sajès, ni bon konprann, ni konsèy kont SENYÈ a.
31 Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.
Cheval la prepare pou jou batay la; men viktwa a se nan men SENYÈ a.
