Salomos Ordsprog 21
1 Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.
As departyngis of watris, so the herte of the kyng is in the power of the Lord; whidur euer he wole, he schal bowe it.
2 Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.
Ech weye of a man semeth riytful to hym silf; but the Lord peisith the hertis.
3 Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.
To do merci and doom plesith more the Lord, than sacrifices doen.
4 Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe blir dem til synd.
Enhaunsyng of iyen is alargyng of the herte; the lanterne of wickid men is synne.
5 Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.
The thouytis of a stronge man ben euere in abundaunce; but ech slow man is euere in nedynesse.
6 Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.
He that gaderith tresours bi the tunge of a leesing, is veyne, and with outen herte; and he schal be hurtlid to the snaris of deth.
7 De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.
The raueyns of vnpitouse men schulen drawe hem doun; for thei nolden do doom.
8 Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.
The weiward weie of a man is alien fro God; but the werk of hym that is cleene, is riytful.
9 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
It is betere to sitte in the corner of an hous with oute roof, than with a womman ful of chydyng, and in a comyn hous.
10 Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.
The soule of an vnpitouse man desirith yuel; he schal not haue merci on his neiybore.
11 Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.
Whanne a man ful of pestilence is punyschid, a litil man of wit schal be the wisere; and if he sueth a wijs man, he schal take kunnyng.
12 Den Rettferdige gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.
A iust man of the hous of a wickid man thenkith, to withdrawe wickid men fro yuel.
13 Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.
He that stoppith his eere at the cry of a pore man, schal crye also, and schal not be herd.
14 En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.
A yift hid quenchith chidyngis; and a yift in bosum quenchith the moost indignacioun.
15 Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.
It is ioye to a iust man to make doom; and it is drede to hem that worchen wickidnesse.
16 Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.
A man that errith fro the weie of doctryn, schal dwelle in the cumpany of giauntis.
17 Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.
He that loueth metis, schal be in nedynesse; he that loueth wiyn and fatte thingis, schal not be maad riche.
18 Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.
An vnpitouse man schal be youun for a iust man; and a wickid man schal be youun for a riytful man.
19 Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.
It is betere to dwelle in a desert lond, than with a womman ful of chidyng, and wrathful.
20 Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.
Desirable tresoure and oile is in the dwelling places of a iust man; and an vnprudent man schal distrie it.
21 Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.
He that sueth riytfulnesse and mercy, schal fynde lijf and glorie.
22 Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.
A wijs man stiede `in to the citee of stronge men, and distriede the strengthe of trist therof.
23 Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.
He that kepith his mouth and his tunge, kepith his soule from angwischis.
24 Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.
A proude man and boosteere is clepid a fool, that worchith pride in ire.
25 Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.
Desiris sleen a slow man; for hise hondis nolden worche ony thing.
26 Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.
Al dai he coueitith and desirith; but he that is a iust man, schal yyue, and schal not ceesse.
27 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!
The offringis of wickid men, that ben offrid of greet trespas, ben abhomynable.
28 Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.
A fals witnesse schal perische; a man obedient schal speke victorie.
29 En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.
A wickid man makith sad his cheer vnschamefastli; but he that is riytful, amendith his weie.
30 Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.
No wisdom is, no prudence is, no counsel is ayens the Lord.
31 Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.
An hors is maad redi to the dai of batel; but the Lord schal yyue helthe.
