< Salomos Ordsprog 21 >
1 Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.
Sangpahrang ak kawlung taw Bawipa kutawh awm nawh, tui ang lawngnaak amyihna a ngaih ngaihnaak awh sawi hy.
2 Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.
Thlang boeih ing amimah khawsak boeih thym sak hy; cehlai Bawipa ing kawlung ni a thoek.
3 Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.
Hyih phum anglakawh ak thym ingkaw ak dyngna them sai ce Bawipa haiawh do kawina awm bet hy.
4 Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe blir dem til synd.
Chah ak deng mikdai ingkaw ak oequ kawlung, thlakche a maihchoei taw thawlhnaak ni.
5 Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.
Kawdung ing bi ak bi boei nawh, thin-tawnoekna bi ak bi khawdeng hy.
6 Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.
Thailatnaak ing them huhnaak taw cingmai ingkaw thihnaak thang ak dyn ing myih hy.
7 De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.
Thlakchekhqi taw a mi seetnaak ing amimah thoeng khqi kaw, themleek sai ami maa ak caming.
8 Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.
Thawlh ak saikung a lam taw kawi nawh, themleek ak saikung bi bi taw laang hy.
9 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
Hqo ak hu poepa nu ingqawi im khuioet awh awm haih anglakawh im hlepawh awm leek bet hy.
10 Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.
Thlakche ak kawlung ing them amak leek lungna nawh, imceng thlang ing anih venawh qeennaak am hu thai hy.
11 Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.
Thlang ak thekhanaak toelna a awm awh, thlang zapkhqi ing cyihnaak taakna unawh; thlakcyi cawngpyina a awm awh a simnaak pung khqoet hy.
12 Den Rettferdige gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.
Thlakdyng ing thlakche imkhui ce khawsimnaak ing toek nawh, thlakche taw a sai seetnaak caming plamtham hy.
13 Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.
Khawdeng ak khyy awh ang haa ak bym taw amah ak khyy lawtawh haa bym pekna awm lawt kaw.
14 En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.
Ang hypna kutdo ing kawso qeem sak nawh, hibai khui awhkaw ang hyp kutdo ing ak tlo soeih kawso dip sak hy.
15 Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.
Ak dyng awitlyknaak taw thlakdyng ham zeelnaakna awm nawh, thlakche ham thihnaak kawina awm hy.
16 Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.
Cyihnaak lam awhkawng ak pleng taw thlakthikhqi venawh cun kaw.
17 Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.
Nawmnaak ak hlahdam ing khawdeng nawh, zu ingkaw situi ak lungnaak ing am boei kaw.
18 Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.
Thlakche taw thlakdyng ham, thlang amak ypawm taw thlang ypawm ham tlannaak ni.
19 Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.
Kaw boen nawh hqo ak hu poepa nu ingqawi kutoetna awm haih anglakawh kqawng-qamna awm leek bet hy.
20 Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.
Thlakcyi a awmnaak imkhui taw qo ingkaw situi a phuk tlo tlo ing bee nawh, thlakqaw a awmnaak imkhui taw awtoem aitoem kaw.
21 Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.
Dyngnaak ingkaw lungnaak ak sui ing hqingnaak, dyngnaak ingkaw kyihcahnaakkhqi ce hu kaw.
22 Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.
Thlakcyi ing thlang ak thamah soeih a khaw ce tlyk nawh a ypnaak vawng awm hqee pe hy.
23 Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.
A hui am lai ak syyp sak thlang taw kyinaak awhkawng loet kaw.
24 Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.
Thlak oequ ingkaw ak hoel qu thlang taw “thlakche” mingna nawh oequnaak ing a khawboe bee hy.
25 Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.
Thakdam thlang a ngaihnaak taw amah a thihnaakna awm kaw, a kut ing bibi a ngak caming.
26 Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.
Khawnghyyp khui kamvaanaak ing them ak nai awm nawh; thlakdyng ingtaw pe nawh, ikawm am hai hy.
27 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!
Thlangthawlh hyih phum taw tuih leh kap nawh, amak leek cainaak ing a lawpyi khqoet taw kawmyih nanu tuih ang cuuk khqoet kaw!
28 Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.
Amak thym simpyikung taw qeeng kawm saw; cehlai ak thym awi ak zaa ing awih thym ce kqawn hy.
29 En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.
Thlakche ing qalleek mikhai toen qu sak nawh, thlakdyng ingtaw a cehnaak lamawh poek-ngaihnaak ta hy.
30 Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.
Bawipa ingqawi ak kalh qu cyihnaak, simnaak, khawkhannaak am awm hy.
31 Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.
Meqang taw qal tuknaak hamna toenna awm moe, noengnaak taw Bawipa koe ni.