Salomos Ordsprog 21
1 Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.
Siangpahrang ih palung loe, vapui baktiah Angraeng ban ah oh moe, a koehhaih ahmuen bangah longh.
2 Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.
Kami maeto boih mah a caehhaih loklam to toeng, tiah poek; toe Angraeng loe palungthin ni khingh.
3 Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.
Angbawnhaih ah paek ih hmuen pongah loe, katoengah sak ih hmuen, katoengah lokcaekhaih to Angraeng mah koeh kue.
4 Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe blir dem til synd.
Azat panoek ai mik tamdai hoi amoek palungthin, kahoih ai kami ih hmaithaw loe zaehaih hae ni.
5 Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.
Poek het pacoengah toksah kami loe angraeng, tawt kaak hoi toksah kami loe amtang.
6 Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.
Lok amlaihaih hoi hak ih hmuen loe kazawk tamai hoi duekhaih thaang ah ni oh.
7 De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.
Kahoih ai kaminawk loe kahoih hmuen to sak koeh o ai pongah, a sak o ih sethaih hmuen mah angmacae to amrosak tih.
8 Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.
Kami caehhaih loklam loe angkawnh; toe poekciim kami toksakhaih loe toeng.
9 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
Angzoeh koeh zu hoiah kawk parai im ah oh pongah loe, imphu ranui ih im takii ah oh to hoih kue.
10 Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.
Kahoih ai kami loe uthaih palung to tawnh; a imtaeng kami nuiah doeh tahmenhaih tawn ai.
11 Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.
Kahoih ai kami danpaek naah, poek tawn ai kami to palungha lat; palungha kami thuitaek naah loe anih mah panoekhaih to hak.
12 Den Rettferdige gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.
Katoeng kami loe kahoih ai kami ih im to palunghahaih hoiah khet; toe kahoih ai kami loe a sak ih sethaih pongah amrosak.
13 Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.
Amtang kami qah naah naa tamuep kami loe, a qah naah mi mah doeh tahngai pae mak ai.
14 En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.
Tamquta hoi paek ih tangqum mah palungphuihaih dipsak; tamquta hoi paek ih bokhaih tangqum mah kanung parai palungphuihaih to dipsak.
15 Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.
Kahoih kami loe katoeng hmuen sakhaih nuiah anghoehaih tawnh; toe sethaih sah kami hanah loe amrohaih ah oh.
16 Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.
Palunghahaih loklam hoi amkhraeng kami loe kadueh kaminawk salakah ni anghak tih.
17 Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.
Nawmhaih koeh kami loe amtang tih; mu hoi situi koeh kami doeh angraeng mak ai.
18 Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.
Kahoih ai kami loe katoeng kami akranghaih ah oh moe, zaehaih sah kami loe katoeng kami hanah oh.
19 Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.
Angzoeh koeh moe, poeksae zu hoi nawnto oh pongah loe, praezaek ah oh to hoih kue.
20 Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.
Palungha im ah loe buh hoi situi amthlai pok ah oh; toe kamthu loe a tawnh ih hmuennawk to tahmat boih.
21 Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.
Toenghaih hoi tahmenhaih pakrong kami loe hinghaih, toenghaih hoi ahmin pakoehhaih to hnuk.
22 Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.
Palungha kami loe thacak kami ih vangpui to tuk moe, nihcae mah oep o ih sipae to phraek pae thaih.
23 Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.
Pahni hoi palai cip kami loe raihaih thung hoi a hinghaih loih thai hanah angvaeng kami ah oh.
24 Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.
Amoek moe, palungphui thaih kami loe amoek kami, minawk pahnuithuih kami, tiah kawk o.
25 Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.
Thasae kami loe bantha set pongah, vawthaih mah duehsak tih.
26 Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.
To baktih kami loe ni thokkruek angaihaih pop aep aep; toe katoeng kami loe paawt ai ah paek.
27 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!
Kahoih ai kami mah paek ih angbawnhaih hmuen loe panuet thoh; anih mah kasae poekhaih palungthin hoi hmuen to sin nahaeloe kawkruk maw panuet thok aep tih!
28 Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.
Amsoem ai hnukungah kaom kami loe amro tih; toe lok thaih tangtang kami loe katoeng ah lokthuih.
29 En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.
Kasae kami loe mikhmai pan thai ai; toe katoeng kami loe a caehhaih loklam to poek.
30 Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.
Angraeng ai ah loe palunghahaih, panoekhaih hoi sak atimhaih loe azom pui ni.
31 Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.
Misatuk hanah hrang to suek coek boeh; toe misa pazawkhaih loe Angraeng ih ni.
