Salomos Ordsprog 20
1 Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.
Sharab kishini reswa qilar, Haraq kishini ghaljirlashturar; Kimki uninggha bérilip ézip ketse, eqilsizdur.
2 Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.
Padishahning ghezipi shirning hörkirishige oxshash qorqunchluqtur; Uning achchiqini keltürgen, öz jénigha jaza chüshürer.
3 Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.
Özini majiradin néri qilish kishining izzitidur; Biraq herbir exmeq özini basalmas.
4 Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.
Hurun adem qishta yer heydimes; Yighim waqtida yoqluqta qélip ashliq tiler.
5 Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.
Kishining könglidiki oy-niyetliri chongqur sugha oxshashtur; Yorutulghan adem ularni tartip alalaydu.
6 Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?
Özini sadiq deydighanlar köptur; Biraq ishenchlik bir ademni kim tapalisun?
7 Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.
Heqqaniy adem diyanetlik yolda mangar; Uning perzentlirige bext-beriket qaldurular!
8 En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.
Padishah adalet textide olturghanda, Hemme yamanliqni közi bilen qoghlaydu.
9 Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?
Kim özini gunahdin tazilandim, Wijdanim paklandi, déyeleydu?
10 To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.
Ikki xil taraza téshi, Ikki xil küre ishlitish, Oxshashla Perwerdigargha yirginchliktur.
11 Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.
Hetta bala öz xisliti bilen biliner; Uning qilghanlirining pak, durus yaki emesliki heriketliridin körünüp turar.
12 Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.
Köridighan közni, anglaydighan qulaqni, Her ikkisini Perwerdigar yaratti.
13 Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.
Uyqugha amraq bolma, namratliqqa uchraysen; Közüngni échip oyghaq bol, néning mol bolar.
14 Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.
Xéridar mal alghanda: «Nachar iken, nachar iken!» dep qaqshaydu; Élip ketkendin kéyin [«Ésil nerse, erzan aldim» dep] maxtinidu.
15 Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.
Altun bar, leel-yaqutlarmu köptur; Biraq bilimni béghishlighan lewler némidégen qimmetlik göherdur!
16 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!
Yatqa képil bolghan kishidin qerzge tonini tutup alghin; Yat xotun’gha kapalet bergen kishidin kapalet puli al.
17 Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.
Aldap érishken tamaq tatliqtur; Kéyin, uning yégini shéghil bolar.
18 Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!
Pilanlar meslihet bilen békitiler; Pishqan körsetme bilen jeng qilghin.
19 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.
Gep toshughuchi sirlarni ashkarilar; Shunga walaqtekkür bilen arilashma.
20 Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.
Kimki ata-anisini haqaret qilsa, Uning chirighi zulmet qarangghusida öcher!
21 En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.
Téz érishken miras haman beriketlik bolmas.
22 Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!
Yamanliqqa yamanliq qayturay déme; Perwerdigargha tayinip küt, U derdingge yéter.
23 To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.
Ikki xil taraza téshi Perwerdigargha yirginchliktur; Saxta ölchem qet’iy yarimas.
24 Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?
Insanning hayatliq qedemlirini Perwerdigar belgileydu; Undaqta insan öz musapisini nedin bilsun?
25 Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.
Bir nersisini yéniklik bilen «[Xudagha] atalghan!» dep wede bérish, Qesemlerdin kéyin ikkilinip qayta oylinish, Öz jénini qiltaqqa chüshürgen’ge barawer.
26 En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.
Dana padishah yamanlarni topanni sorughandek soruwétidu, Xaman tepkendek tuluq bilen yanjiwéter.
27 Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.
Ademning roh-wijdani — Perwerdigarning chirighidur, U qelbning herbir teglirini tekshürüp perq éter.
28 Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.
Méhir-shepqet we heqiqet padishahni saqlaydu; U méhir-shepqet bilenla öz textini mustehkemleydu.
29 De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.
Yash yigitlerning qawulluqi ularning pexridur; Qérilarning izziti aq chachliridur.
30 Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.
Terbiye yariliri yamanliqni tazilap chiqirar, Tayaq izliri ich-baghirni taza qilar.
