Salomos Ordsprog 20
1 Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.
Vino elobisaka bato maloba ya soni, masanga ya makasi ememaka mobulu; moto nyonso oyo amipesaka na yango akotikala te kokoma moto ya bwanya.
2 Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.
Somo oyo mokonzi apesaka ezali lokola koganga ya nkosi; moto oyo apesaka ye kanda amilukelaka ye moko pasi.
3 Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.
Koboya koswana epesaka moto lokumu, kasi moto oyo azangi mayele amipesaka na yango.
4 Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.
Moto ya goyigoyi asalaka bilanga te likolo ya kobanga malili; boye na tango ya kobuka mbuma, alukaka mpe kobuka, kasi akozwa eloko te.
5 Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.
Makanisi ya motema ya moto ezalaka lokola ebale ya mozindo, moto ya mayele alukaka kotoka kati na yango.
6 Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?
Bato ebele batatolaka bolamu na bango, kasi nani akomona moto ya sembo?
7 Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.
Moyengebene atambolaka na bosembo na ye; boye sima na ye, bana na ye bakozala bato ya esengo.
8 En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.
Soki mokonzi avandi na kiti mpo na kosambisa, miso na ye ebenganaka mabe nyonso.
9 Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?
Nani akoki koloba: « Nabatelaka motema na ngai peto, nazali peto, nazali na masumu te? »
10 To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.
Kilo mibale mpe bimekelo mibale, nyonso ezali nkele na miso ya Yawe.
11 Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.
Bayebaka elenge mobali na nzela ya misala na ye, soki ezaleli na ye ezali peto mpe sembo.
12 Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.
Ezala litoyi oyo eyokaka to liso oyo emonaka, ezali Yawe nde asalaki nyonso mibale.
13 Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.
Kolingaka pongi te, noki te okokoma mobola; sala ete miso na yo ezalaka ya kofungwama, mpe okozanga te bilei ya kobomba.
14 Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.
Moto oyo asombaka biloko alobaka: « Biloko oyo ezali mabe! Ezali malamu te! » Kasi soki akei, atombolaka mapeka mpo na biloko oyo azwi.
15 Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.
Wolo mpe babiju ezalaka na yango ebele, kasi bibebu oyo ebimisaka boyebi eleki na motuya.
16 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!
Kamata elamba ya moto oyo alapi ndayi mpo na niongo ya moto mosusu; bomba yango lokola ndanga soki alapi ndayi mpo na mwasi mopaya.
17 Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.
Bilei oyo ezwami na nzela ya lokuta ezalaka elengi na monoko ya moto, kasi, na sima, monoko na ye etondaka na zelo.
18 Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!
Soki ozali kosala mabongisi, tunaka toli; mpe soki olingi kobunda bitumba, zala na ekenge mpe na mayele.
19 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.
Moto ya bilobaloba abimisaka basekele; yango wana kima bato oyo balobaka mingi.
20 Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.
Moto oyo alakelaka tata to mama na ye mabe, mwinda na ye ekokufa kati na molili.
21 En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.
Bomengo oyo moto azwi noki-noki na ebandeli ekopambolama te na suka.
22 Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!
Kolobaka te: « Nakozongisa mabe na mabe oyo basali ngai! » Kasi talela Yawe, mpe akobikisa yo.
23 To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.
Kilo oyo ekesana na kilo mosusu ezalaka nkele na miso ya Yawe, mpe emekelo kilo ya lokuta ezalaka eloko ya malamu te.
24 Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?
Ezali Yawe nde atambolisaka matambe ya moto; bongo ndenge nini moto akoki kososola ye moko nzela na ye?
25 Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.
Ezali motambo mpo na moto koloba na lombangu: « Eloko oyo ebulisami mpo na Yawe, » mpe kokanisa sima na ye kolapa ndayi.
26 En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.
Mokonzi ya bwanya abenganaka bato mabe mpe azangaka te kopesa bango etumbu.
27 Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.
Molimo ya moto ezali mwinda oyo Yawe apesi ye; esosolaka bozindo nyonso ya motema ya moto.
28 Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.
Bolamu mpe solo ebatelaka mokonzi; alendisaka bokonzi na ye na nzela ya bolamu.
29 De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.
Makasi ezali biju ya bilenge, mpe suki ya pembe ezali lokumu ya mibange.
30 Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.
Bapota elongolaka mabe, mpe bafimbu esukolaka bozindo ya molimo ya moto.
