< Salomos Ordsprog 20 >
1 Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.
Wine [is] a mocker, strong drink [is] raging: and whosoever is deceived thereby is not wise.
2 Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.
The fear of a king [is] as the roaring of a lion: [whoso] provoketh him to anger sinneth [against] his own soul.
3 Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.
[It is] an honour for a man to cease from strife: but every fool will be meddling.
4 Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.
The sluggard will not plow by reason of the cold; [therefore] shall he beg in harvest, and [have] nothing.
5 Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.
Counsel in the heart of man [is like] deep water; but a man of understanding will draw it out.
6 Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?
Most men will proclaim every one his own goodness: but a faithful man who can find?
7 Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.
The just [man] walketh in his integrity: his children [are] blessed after him.
8 En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.
A king that sitteth in the throne of judgment scattereth away all evil with his eyes.
9 Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?
Who can say, I have made my heart clean, I am pure from my sin?
10 To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.
Divers weights, [and] divers measures, both of them [are] alike abomination to the LORD.
11 Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.
Even a child is known by his doings, whether his work [be] pure, and whether [it be] right.
12 Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.
The hearing ear, and the seeing eye, the LORD hath made even both of them.
13 Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.
Love not sleep, lest thou come to poverty; open thine eyes, [and] thou shalt be satisfied with bread.
14 Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.
[It is] naught, [it is] naught, saith the buyer: but when he is gone his way, then he boasteth.
15 Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.
There is gold, and a multitude of rubies: but the lips of knowledge [are] a precious jewel.
16 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!
Take his garment that is surety [for] a stranger: and take a pledge of him for a strange woman.
17 Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.
Bread of deceit [is] sweet to a man; but afterwards his mouth shall be filled with gravel.
18 Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!
[Every] purpose is established by counsel: and with good advice make war.
19 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.
He that goeth about [as] a talebearer revealeth secrets: therefore meddle not with him that flattereth with his lips.
20 Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.
Whoso curseth his father or his mother, his lamp shall be put out in obscure darkness.
21 En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.
An inheritance [may be] gotten hastily at the beginning; but the end thereof shall not be blessed.
22 Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!
Say not thou, I will recompense evil; [but] wait on the LORD, and he shall save thee.
23 To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.
Divers weights [are] an abomination unto the LORD; and a false balance [is] not good.
24 Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?
Man’s goings [are] of the LORD; how can a man then understand his own way?
25 Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.
[It is] a snare to the man [who] devoureth [that which is] holy, and after vows to make enquiry.
26 En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.
A wise king scattereth the wicked, and bringeth the wheel over them.
27 Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.
The spirit of man [is] the candle of the LORD, searching all the inward parts of the belly.
28 Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.
Mercy and truth preserve the king: and his throne is upholden by mercy.
29 De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.
The glory of young men [is] their strength: and the beauty of old men [is] the gray head.
30 Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.
The blueness of a wound cleanseth away evil: so [do] stripes the inward parts of the belly.