Salomos Ordsprog 2
1 Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos dig,
Sine moj, ako primiš rijeèi moje, i zapovijesti moje sahraniš kod sebe,
2 så du vender ditt øre til visdommen og bøier ditt hjerte til klokskapen,
Da pazi uho tvoje na mudrost, i prigneš srce svoje k razumu,
3 ja, dersom du roper efter innsikten og løfter din røst for å kalle på forstanden,
Ako prizoveš mudrost, i k razumu podigneš glas svoj,
4 dersom du leter efter den som efter sølv og graver efter den som efter skjulte skatter,
Ako ga ustražiš kao srebro, i kao sakriveno blago ako dobro ustražiš;
5 da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud.
Tada æeš razumjeti strah Gospodnji, i poznanje Božije naæi æeš.
6 For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand,
Jer Gospod daje mudrost, iz njegovijeh usta dolazi znanje i razum.
7 og han gjemmer frelse for de opriktige, et skjold for dem som lever ustraffelig,
Èuva pravima što doista jest, štit je onima koji hode u bezazlenosti,
8 han vokter rettens stier og bevarer sine frommes vei.
Da bi se držali staza pravijeh, a on èuva put svetaca svojih.
9 Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei.
Tada æeš razumjeti pravdu i sud i što je pravo, i svaki dobri put.
10 For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel;
Kad doðe mudrost u srce tvoje, i znanje omili duši tvojoj,
11 eftertanke skal holde vakt over dig, forstand skal verne dig,
Pomnjivost æe paziti na te, razum æe te èuvati,
12 for å fri dig fra onde veier, fra menn som fører forvendt tale,
Izbavljajuæi te od zla puta, od ljudi koji govore opake stvari,
13 fra dem som forlater rettvishets stier for å vandre på mørkets veier,
Koji ostavljaju prave pute da idu putovima mraènijem,
14 som gleder sig ved å gjøre ondt og jubler over onde, forvendte gjerninger,
Koji se raduju zlo èineæi, i igraju u zlijem opaèinama;
15 som går på krokete stier og følger vrange veier.
Kojih su putovi krivi, i sami su opaki na stazama svojim;
16 Visdommen skal fri dig fra annen manns hustru, fra fremmed kvinne, som taler glatte ord,
Izbavljajuæi te od žene tuðe, od tuðinke, koja laska svojim rijeèima,
17 som har forlatt sin ungdoms venn og glemt sin Guds pakt;
Koja ostavlja voða mladosti svoje, i zaboravlja zavjet Boga svojega.
18 for hennes hus synker ned i døden, og hennes veier bærer ned til dødningene;
Jer k smrti vodi dom njezin, i k mrtvima staze njezine.
19 de som går inn til henne, kommer aldri tilbake og når aldri livets stier.
Ko god uðe k njoj ne vraæa se, niti izlazi na put životni.
20 Visdommen skal hjelpe dig til å vandre på de godes vei og holde dig på de rettferdiges stier;
Zato hodi putem dobrijeh, i drži se staza pravednièkih.
21 for de opriktige skal bo i landet, og de ustraffelige skal bli tilbake i det,
Jer æe pravednici nastavati na zemlji, i bezazleni æe ostati na njoj.
22 men de ugudelige skal utryddes av landet, og de troløse skal rykkes bort fra det.
A bezbožni æe se istrijebiti sa zemlje, i bezakonici æe se išèupati iz nje.
